Ferdelsrett/veirett – hvor langt strekker retten seg?

Ferdelsrett/veirett – hvor langt strekker retten seg?

Mange eiendommer har tinglyst en servitutt som gir andre – typisk eier av naboeiendommen – en rett til ferdsel over tomten. Men hva om naboen benytter bil over gårdstunet fremfor å gå? Eller når eieren av tomten bygger på eiendommen slik at det nesten ikke går an å ferdes der lenger? Servituttloven regulerer såkalte «særrettigheter» over annen manns eiendom, så som ferdselsrett, rett til å hente vann, felle ved osv. I lovens § 2 står det at verken eieren av tomten eller rettighetshaveren må benytte sin rett til tomten på en måte som urimelig eller unødvendig er til skade eller ulempe for den andre. Av bestemmelsens neste ledd fremgår det at ved avgjørelsen av om noe er urimelig, skal det legges vekt på hva som er formålet med retten, hva som er i samsvar med tiden og forholdene og hva som er egnet til å fremme naturmangfoldet på stedet. Det er altså ikke nok at adferden til den irriterende naboen er til skade eller ulempe – belastningen må være urimelig eller unødvendig. Dersom en rettighetshaver har tinglyst en parkeringsrett, kan det eksempelvis være lovstridig at han parkerer slik at han stenger for utsikten til eieren av tomten. Enkelte sentrale dommer fra tiden etter at loven ble innført er følgende: Rt. 1973 s. 229 RG 1970 s. 53 (Fosen) RG 1977 s. 659 (Agder) RG 1983 s. 1009 (Halden) RG 1984 s. 192 (Frostating) RG 1993 s. 30 (Agder) RG 1993 s. 231 (Agder) Det sentrale tvistetemaet i de fleste av disse dommene har vært bruk av gårdsveier til ferie- eller industriformål. En annen sentral dom er LF-2005-117078 som gjaldt...

RG-2012-1311

Saken gjelder spørsmålet om en hytteeiers veirett på Vålåsjøvegen i Nord-Fron kommune omfatter rett til å brøyte veien om vinteren og kjøre bil fram til hytta. Vålåsjøvegen ligger i et skogsområde som tidligere var i sameie mellom setereierne på Haugseter. I 1896 ble skogen, som ligger innenfor setrene, utskiftet. Av utskiftningsforretningen framgår det at «Alle Lodeiere har fri adgang til at kjøre over anden mands teige i den udskiftede mark, for at komme frem med sine skogprodukter til sæterne». Hans Erlandsen kjøpte på 1940-tallet flere av skogteigene, etablerte gården Rondgard og dyrket gras. Han opparbeidet vei (Vålåsjøvegen) inn til Rondgard langs gamle råk. Fra 1940-tallet og utover ble det også utskilt hyttetomter i området fra andre teiger i den tidligere sameieskogen. Det er ikke bestridt at det fulgte med veirett til Vålåsjøvegen når hyttetomter ble utskilt. Hytteeierne bidro etter hvert med vedlikehold på vegen. Partene i saken, Tormod Svendsen, Helene Margrethe Haugan og Erling Christiansen, har alle hytter på tidligere sameiegrunn og veirett på Vålåsjøvegen. Svendsens hyttetomt ble utskilt i 1970 og overdratt til Svendsen i 2005. Haugans eiendom skal være etablert rundt 1934. Familien kjøpte hytta i 1998, og Haugan overtok i 2010. Christiansen kjøpte tomt i 2005 av Kåre Høyer og bygde hytte i perioden 2005-2007. Haugans og Christiansens hytter ligger i nærheten av Haugsetrene der Vålåsjøvegen tar til, mens Svendsen har hytte lenger inne i området. I forbindelse med bygging av Christiansens hytte og legging av kommunal kloakkledning til Christiansens og Høyers hytter ble veien gjennom Haugsetrene og Vålåsjøvegen brøytet i perioder vinteren 2005/2006 og 2006/2007. Svendsen, som skulle rive og bygge ny hytte, brøytet da...

LG-2011-110956

Saka gjeld omfanget av vegrett. Partane er einige om den framstilling av bakgrunn og faktum som framgår av dommen frå Sør-Rogaland jordskifterett, og lagmannsretten nøyer seg difor med å ta inn denne her: «Sakens bakgrunn: Bakgrunnen for tvisten er at det er utarbeidet reguleringsplan for området Vika – Nåden på Finnøy. Reguleringsplanen omfatter flere eiendommen, også deler av gnr. 1 bnr. 3 og gnr. 1 bnr. 5, 6 og 30. Gnr. 1 bnr. 3’s nausttomt er regulert til småbåtanlegg på land og i sjø. Utnyttelsesgraden til småbåtanlegget er ikke endelig klarlagt, i reguleringsplanen forutsettes det at situasjonsplan blir utarbeidet før anlegget etableres. Etter forutsetningene i reguleringsplanen mener eieren av gnr. 1 bnr. 3 at anlegget vil kunne omfatte parkeringsplass for opp til 25 biler og båtplass (flytebrygger) for 75 båter. Sakens faktum. Gnr. 1 bnr. 3’s nausttomt ble etablert ved utskiftingsforretning i 1825 (…). I denne forretningen ble Ole Jonasen Naadens gård delt i «2de lige Deele» mellom sønnene Peder og Jonas Olsen. Den av brødrene som fikk den vestre delen (i dag gnr. 1 bnr. 1), fikk ikke tilgang til sjøen fra sin del, det ble derfor utlagt nausttomt for ham på den østre delen (i dag gnr. 1 bnr. 2). i forretningen er den aktuelle nausttomta beskrevet slik: «Da der ey er nogen Nøstetomt paa den vestre Part, saa er og Ejeren af bemeldte vestre Part forbeholdet at nyde fornøden Nøstetomt paa østre Parts Lejemaal hvor maatte ansees beleiligt, saavelsom Baadstøe og Brygge tilligemed fornøden Plads at tjære Baad paa uden at erlægge nogen Afgift ligesom og frie og ubehindret Søevey til alle Aarets Tider. Endelig forbeholdes...

LA-2010-75989

Saken gjelder tvist om adkomstrett til en kombinert nærings- og boligeiendom. Hovedspørsmålet i saken er om eiendommen Store Elvegate 38, gnr. 160, bnr. 1085 i Mandal har rett til å benytte deler av gnr. 160, bnr. 1417, som eies av Mandal kommune, for å komme frem til eiendommens «bakgård». Store Elvegate 38 ble midlertidig vernet ved Riksantikaverens vedtak 29. november 2010. I vedtaket heter det blant annet at eiendommen «er en tømret bygård i to etasjer oppført rundt 1760. Bygningen har senere vært gjenstand for vesentlige endringer omkring 1900, hvilket særlig preger forretningsfasaden mot gaten. Eiendommen ligger innenfor et historisk bygningsmiljø som er regulert til antikvarisk spesialområde og som inngår i prosjektet Nasjonale kulturminneinteresser i by. Flere av Mandals eldste bygninger ligger innenfor denne delen av sentrum som også kalles for «Skotthola.»» Bygården med dens tilkomstvei og bakenforliggende bebyggelse er vist på et maleri malt av Tobias Danielsen i 1886. Maleriet viser at naboeiendommen mot nordøst, Nordre Elvegate 40, den gang ikke var bebygd, men beplantet med trær, på folkemunne kalt «Unter den Linden». «Smuget» mellom bebyggelsen på Store Elvegate 38 og 40 oppsto således først da sistnevnte eiendom ble bebygd av Mandals Sparebank, etter det opplyste i tidsrommet mellom 1886 og 1900. Store Elvegate 40 ble senere overtatt av Den norske Creditbank. Den eies i dag av Torvbygget AS og disponeres av Fædrelandsvennen AS. Ved folketellingen i 1910 var Store Elvegate 38 bebodd av fire personer. Foruten hovedbygningen var eiendommen bebygd med en sidebygning som inneholdt høyloft, stall, vedskjul, WC og lager. Den 6. mai 1933 ble det holdt kart- og oppmålingsforretning over Store Elvegate 38. Grensene ble...

Rt-1957-350

Dommer Nygaard: Tønsberg herredsrett – sorenskriveren med domsmenn – avsa 16. juni 1952 dom med slik domsslutning: «1. Kåre Eldevik som eier av g.nr. 114, b.nr. 2 og 113-18, Olaf Aakre som eier av g.nr. 114, b.nr. 7, 8, 9, 10 og 11, Johan Stenberg som eier av g.nr. 113, b.nr. 17 og 21, Gunleik Bondal som eier av g.nr. 114, b.nr. 20 og Arild Stenberg som eier av g.nr. 113, b.nr. 20 kjennes bruksberettiget til gang- og kjørevei – også med motorkjøretøyer – over Hans Hansens eiendom g.nr. 73, b.nr. 2 og Hilma Røds eiendom g.nr. 73, b.nr. 1 og 3 i Sem herred.   2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»   Hans Hansen og Hilma Rød påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett, som 23. oktober 1953 avsa dom med følgende domsslutning: «1. Kåre Eldevik som eier av g.nr. 114, b.nr. 2 og 113-18, Olaf Aakre som eier av g.nr. 114, b.nr. 7, 8, 9, 10 og 11, Johan Stenberg som eier av g.nr. 113, b.nr. 17 og 21, Gunleik Bondal som eier av g.nr. 114, b.nr. 20 og Arild Stenberg som eier av g.nr. 113, b.nr. 20 kjennes bruksberettiget til gangvei – men ikke kjørevei – over Hans Hansens eiendom g.nr. 73, b.nr. 2 og Hilma Røds eiendom g.nr. 73, b.nr. 1 og 3 i Sem herred.   2. Saksomkostninger tilkjennes ikke, hverken for herredsretten eller lagmannsretten.»   Kåre Eldevik, Olaf Aakre, Johan Stenberg, Gunleik Bondal og Arild Stenbeg påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Under ankeforberedelsen har Johan Stenberg og Arild Stenberg trukket sine anker tilbake, slik at ankesaken nå skal heves for disse to parters vedkommende. De tre...