NOU 1984: 32 – del II

Se del I Se del III   Eigaren sin råderett over eigedomen etter at retten er gjort gjeldande. Som nemnt ovanfor fører alt skipinga av retten til at eigaren sin råderett over eigedomen vert avgrensa på visse område. Eigaren kan likevel nokså langt utnytta eigedomen som vanleg. Når retten vert gjort gjeldande oppstår det ein ny situasjon. Plikta til å oppfylla ovafor rettshavaren er ikkje lenger usikker og fjern, men aktuell og nær foreståande. Det vert difor lagt sterkare rådvaldsband på eigaren når retten er gjort gjeldande, fordi han då må gjera seg klar til å oppfylla pliktene sine etter avtalen. 8.1. Fysisk råderett. Etter konsesjonslova 1917 § 6 fyrste stykket nr. 7, har seljaren plikt til å overlevera eigedomen i den stand kjøparen hadde rett til å krevja. Har kjøparen overteke eigedomen pliktar han å overlevera den i «uforringet» stand frå retten vart gjort gjeldande. Problemstillinga er og aktuell i samband med odelsløysing. Odelslova § 63 fastset at saksøkte etter at odelsløysingssak er forkynt berre må hogga i skogen etter blinking frå skogoppsynet. Det synest også elles å vera ein hovudregel at det ikkje må gjerast inngrep som minkar verdien av eigedomen. Eigaren vil ikkje vera avskoren frå å utnytta eigedomen i tida fram til overføringa vert gjennomført, så langt dette kan skje utan å forringa eigedomen eller gjera det vanskeleg å gjennomføra retten, eller for rettshavaren å utnytta den. 8.2. Rettslege disposisjonar. Når retten er gjort gjeldande vil det ikkje lenger vera rom for rettslege disposisjonar for eigaren. Det kan tenkjast unnatak. Dersom det til dømes er sagt at ein kjøperett må gjerast gjeldande eit år føre...

NOU 1984: 32 – del I

Se del II Se del III   Forslag til endringer i: L09.12.1994 nr. 64 Løysingslova L23.05.1980 nr. 11 Stiftelsesloven 1980 L29.04.1977 nr. 34 Leiegårdsloven L30.05.1975 nr. 20 Tomtefesteloven av 1975 L03.03.1972 nr. 5 Arveloven L29.11.1968 Servituttloven L18.06.1965 nr. 6 Sameieloven L07.06.1935 nr. 2 Tinglysingsloven L14.12.1917 nr. 16 Industrikonsesjonsloven L23.06.1888 nr. 3 Lov om Leilendingsgods tilhørende Stamhus RÅDSEGN 13 frå Sivillovbokutvalet Avgitt til Justis- og politidepartementet 30. mai 1984 Til Justisdepartementet Sivillovbokutvalet gjev her si tilråding om løysingsrettar, med framlegg til ny lov om dette emnet. Oslo, den 30. mai 1984. Mons Sandnes Nygard Halvor Husaas Torgeir Austenå Ingebjørg Roll-Matthiesen Ernst Nordtveit [side 7] Samandrag av rådsegna. Sivillovbokutvalet legg med dette fram si rådsegn 13 med framlegg til lov om løysingsrettar. I del I vert det gjort greie for oppdraget, samansetjinga av utvalet og mandatet. Vidare vert det gjort greie for arbeidet i utvalet, kostnader, og for økonomiske og administrative konsekvensar av lovframlegget. Del II inneheld oversyn over gjeldande norsk rett. I del III har utvalet gjort greie for dei allmenne synsmåtane som tilrådinga byggjer på. Del IV inneheld merknadane til dei einskilde paragrafane, medan lovutkastet er teke inn som del V. Som trykt vedlegg har ein teke inn eit samandrag av framand rett (vedlegg 1), og eit oversyn over lovreglar som etter gjeldande rett gjev heimel for løysingsrett (vedlegg 2). Løysingsrett er ikkje noko klårt og eintydig omgrep, verken i rettslitteraturen eller i praksis. Utvalet har nytta omgrepet som eit samleomgrep for alle rettar til å få overta ein eigedom på eit seinare tidspunkt. Dette omfattar ulike rettstypar som forkjøpsrett, kjøperett eller attkjøpsrett. Heimfallsrett for det offentlege er halde...

RG 1980 s. 261

I bo 40/78 Hildeborg Steens dødsbo av Gran inngår den faste eiendom Klokkerbakken gnr. 163 bnr. 7 og 18 i Gran og Framnæs bedehus gnr. 163 bnr. 9 i Gran, alt en eiendom som heretter benevnes Klokkerbakken. Hildeborg Steens foreldre kirkesanger Knut Kolsrud og hustru Berte Marie Kolsrud døde h.h.v. 21.12.37 og 02.04.40. Eiendommen Klokkerbakken gnr. 163 bnr. 7 og 18 hadde da vært deres hjem i et par tiår, visstnok siden tidlig i 20-årene. Ved skifteskjøte datert 27.07.41 tinglyst 02.08.41 overdro tre av de selvskiftende arvinger nemlig Oluf Kolsrud, Birger Kolsrud og Hildeborg Steen sine 3/4 av eiendommen til den fjerde arving som var Sigurd Kolsrud. Vederlaget for de tre fjerdedelene av eiendommen var kr. 6 000,-. Parsellen Framnæs bedehus gnr. 163 bnr. 9 ble av Sigurd Kolsrud kjøpt fra Gran kommune for kr. 50,-, skjøte er skrevet 22.12.41 og tinglyst 11.02.42. Hildeborg Steen ønsket så å bosette seg på Gran, idet hun hadde sin stilling der. Hun fikk da kjøpt eiendommen Klokkerbakken av Sigurd Kolsrud for kr. 10 000,-. I kjøpekontrakt av 22. mai 1946 ble det uttalt: «Ved eventuelt nytt salg har jeg rett til innløsning på samme vilkår som for nærværende salg.» Skjøte ble skrevet 09.09.47 og tinglyst 24.09.47. Det heter der angående forkjøpsrett: «Ved eventuelt nytt salg har selgeren rett til innløsning av eiendommen på samme vilkår som de for nærværende salg avtalt.» Ved salget ble kr. 4 500,- betalt før skjøtningen, mens kr. 5 500,- stod igjen mot pant i eiendommen. Dette siste beløpet var i sin helhet betalt i 1953. I skiftesamling 12.03.79 ble Knut S. Kolsrud, Marius Kolsrud og Bjørn Kolsrud...

Rt. 1987 s. 1239

Dommer Schei: Ved skjøte av 4. august 1953 overdro Elvina Kristjansson (født 1874) eiendommen «Aspholt», gnr. 107 bnr. 42 og 52, i daværende Fana kommune, til sin sønn Torfinn Kristjansson (født 1898). I skjøtet var bestemt: «Ved min sønns død skal mine øvrige barn ha forkjøpsrett til eiendommen.» Saken gjelder spørsmålet om Jon K. Kristjansson, sønn av Elvina, i kraft av klausulen om forkjøpsrett kan kreve å få eiendommen overdratt til seg etter at Torfinn døde i 1975. Aspholt var opprinnelig et feriested. Eiendommen ble før 1920 ervervet av Torfinns far, Karl Kristjansson. Karl Kristjansson døde i 1928 og hans kone Elvina ble sittende med eiendommen i uskifte. I 1948 flyttet Torfinn til Aspholt i forbindelse med at han ble separert fra sin første ektefelle. Han tok eiendommen i bruk som helårsbolig. Torfinn satte i gang med utbyggings- og utbedringsarbeider på eiendommen for å gjøre den tjenlig til helårsbruk. Moren brukte også etter 1948 eiendommen som sitt sommersted. Hun hadde sin bolig i byen. I juli 1953 ble Torfinn skilt fra sin første ektefelle. 4. august samme år fikk han som nevnt overdratt Aspholt. Han giftet seg i juni 1954 med Aaslaug Benum (født 1909), nå Kristjansson. Aspholt ble deres felles bolig, og Aaslaug bor der fremdeles. De fortsatte utbyggings- og utbedringsarbeidene på eiendommen. Det ble blant annet bygget naust, kai og uthus og bolighuset ble modernisert. Arbeidene skjedde, iallfall for en stor del, med Aaslaugs midler. 30. desember 1957 overdro Torfinn Aspholt til Aaslaug. Ved ektepakt utferdiget samme dag ble det bestemt at eiendommen skulle være hennes særeie. Torfinn døde i desember 1975. Hans dødsbo ble undergitt offentlig...

Rt. 1981 s. 10

Dommer Michelsen: Ved skjøte av 4. desember 1918 overdro O. H. Holta sin eiendom Prinsessegaten 11 i Skien, til sin datter Gunhild Borgen for kr. 25.000. Det ble i skjøtet inntatt en bestemmelse om at selgeren, hans hustru, hans øvrige barn og deres barn og barnebarn skulle ha forkjøpsrett til eiendommen dersom kjøperen eller livsarvinger skulle overdra den til andre enn sine barn eller deres etterkommere. Summen for innløsningen måtte ikke overstige kr. 60.000. I 1947 overførte Gunhild Borgen eiendommen til 4 av sine barn som siden har eid den. I tiden mellom 1956 og 1967 har de fleste av dem som ifølge skjøtet av 1918 har forkjøpsrett, erklært at de frafaller den. De nåværende eiere er interessert i å avhende eiendommen til markedspris og har ment at forkjøpsretten ved et slikt salg ikke nå kan gjøres gjeldende. Mot dem som ikke har villet avgi erklæring om at de gir avkall på den rett de er tillagt i skjøtet, har to av de nåværende eiere gått til søksmål for å oppnå at klausulen om forkjøpsrett kjennes uforbindende for seg. I dette søksmål avsa Skien og Porsgrunn byrett den 30. august 1978 dom med slik domsslutning: «1. De saksøkte frifinnes. 2. Gunhild Resch og Einar T. og Elisabeth Isaksens fellesbo dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynning av denne dom å betale kr. 6.480 – sekstusenfirehundreogåtti – kroner til Ola Gjertsen m. fl. v/h. r. advokat Knut Ramstad.» Dommen ble av de to eiere påanket til Agder lagmannsrett som avsa dom i saken den 29. oktober 1979. Dommen har denne domsslutning: «1. Skien og Porsgrunn byretts dom...