Håndverkertjenester – mangelfull tjeneste?

Håndverkertjenester – mangelfull tjeneste?

    Har du engasjert håndverkere og følt du har kjøpt katta i sekken? I så fall er du ikke alene – men når er en håndverkertjeneste å anse som mangelfull etter loven? Forholdet reguleres av lov om håndverkertjenester. Denne er ufravikelig i forbrukerforhold. Skulle du ha inngått en avtale med håndverkeren som stiller deg dårligere enn det som følger av loven, vil loven altså gå foran. Lovens § 5 fastslår det selvfølgelige – tjenesten skal (selvsagt) utføres fagmessig.  Kravet til fagmessig utføring omfatter både arbeidet, valg av materialer og deler. Det vil i utgangspunktet være tilstrekkelig at tjenesteyteren benytter det som til enhver tid aksepteres som en «fagmessig» utførelse, jf. Rt. 1968 s. 783. Kravet til fagmessig utførelse omfatter også de arbeidsrutiner som tjenesteyteren legger opp til. Se RG 1965 s. 420. Se også Borgarting lagmannsrett, LB-2004-14852, hvor en vesentlig del av kostnadsavviket kunne tilskrives urasjonell og uforsvarlig drift. Vederlaget ble redusert. Tilsvarende må kravet gjelde for prosjekteringsarbeid som omfattes av loven, se Rt. 1984 s. 962. Her ble det avgjort at entreprenøren hadde plikt til å undersøke om de tilbudte hustyper var uhensiktsmessige på stedet. Se også Agder lagmannsrett, LA-2005-150735 og LA-2000-01161 hvor mur som ikke var perfekt, særlig ut i fra estetiske synspunkter, ble ansett å oppfylle kravene etter § 5. Borgarting lagmannsrett, LB-2002-00424 der retten mente at nedmatting og lakkering av parkettgulv ikke var fagmessig utført. I sak med referansenummer LB-2004-10723, la lagmannsretten til grunn at våtromsnormen må følges for at et arbeid skal være i samsvar med god håndverksmessig standard, med mindre det er valgt andre like gode faglige løsninger. Se også Gulating lagmannsrett,...

LA-2010-155407

Saken gjelder krav om prisavslag og erstatning etter håndverkertjenesteloven samt motkrav om betaling av faktura. Eurostone DA og Bahri Benouis inngikk 23. juni 2008 avtale om omlegging av utvendig tak og vegger på Bahris hus i Moveien 69 i Sandefjord. Arbeidet på taket er i kontrakten kort beskrevet slik: «Montering av lekter/duk/oppretting av tak/stein.» Arbeidet på veggene er beskrevet slik: «Montering av lekter 2×5 cm/isolasjon 2×5 cm/oppretting vegg/vindsperre/lekter/panel/musestopp/hjørnekasser/raftekasser.» I kontrakten er vederlaget avtalt beregnet etter anslått areal per kvadratmeter tak og vegger, med klausul om eventuell korreksjon ved endelig måling. Arbeidet tok til kort tid etter avtaleinngåelsen og fortsatte frem til den 7. oktober 2008. Arbeidet var da ikke fullt ut ferdigstilt. Det er uenighet mellom partene om årsaken til at arbeidet ble avbrutt før det var ferdigstilt. Eurostone DA består av deltakerne Stein-Hugo Olsen og Thor Andersen. Olsen er snekker, men ikke byggmester. Han ledet arbeidet på Bahris hus. Andersen driver et regnskapsfirma, og tar seg av regnskapsføring, fakturering og øvrig papirarbeid i Eurostone DA. Det var hovedsakelig to polske snekkere, Lucas Chimelski og Adreij Chimelski, som utførte arbeidet på huset i Moveien 69. Begge var ansatt i Eurostone DA. Huset i Moveien 69, Sandefjord er en enebolig fra 1902, oppført i tre på gråsteinmur. Bahri kjøpte huset i 2007, og han og hans familie bodde i huset mens arbeidene ble utført. Bahri reklamerte overfor Eurostone DA i brev datert 10. desember 2008 på «uavsluttet arbeid, mangler på utført arbeid og pris på materialer». Eurostone DA besvarte reklamasjonen i brev datert 8. januar 2009. Utover en redegjørelse for sitt syn på materialprisene, skriver Eurostone DA blant annet «hvilke...

LG-1999-00174

Bergen byrett avsa 20. oktober 1998 dom med slik domsslutning: «1. Svein Sætre frifinnes. 2. Rune Waagbø og Sylvi Jansen dømmes til å betale saksomkostninger til Svein Sætre med kr 46.475,- -kroner førtisekstusenfirehundreogførtifem 00/100- med tillegg av 12% -tolvprosent- rente p.a. regnet fra 2 -to- uker etter dommens forkynnelse.» Sylvi og Rune Waagbø har i rett tid anket dommen til lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen og lovanvendelsen. Sakens bakgrunn er i hovedtrekk beskrevet av byretten på sidene 2-5 i dommen. Lagmannsretten viser som utgangspunkt til beskrivelsen der. Det har ikke inntruffet nye omstendigheter av betydning, men lagmannsretten finner grunn til å presisere at det må sondres mellom det arbeid som skulle utføres på den såkalte fellesledningen og det arbeid som skulle utføres for familien Waagbø spesielt. Arbeidet som skulle utføres for familien Waagbø skulle skje i henhold til en individuell avtale og for familien Waagbøs regning. Arbeidet og kostnadene ved det var således de øvrige oppsitterne i området – fellesskapet – uvedkommende. Det er ikke tvist mellom partene om at familien Waagbø inngikk en avtale med Svein Sætre. Videre er det på det rene at Svein Sætre har krevet og fått betaling for det arbeid han utførte direkte fra familien Waagbø. Tvisten mellom partene knytter seg til avtalens nærmere innhold og hvilke plikter Svein Sætre som følge av oppdraget måtte ha overfor familien Waagbø. Ankeforhandling ble holdt i Bergen tinghus 15. og 16. februar 2000. Partene møtte og ga forklaring. Fem vitner ga forklaring og det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken står i hovedsak i samme stilling som for byretten. Sylvi og Rune Waagbø har i hovedtrekk...

RG 1967 s. 248

Firmaet Gaden & Larsen A/S, Trondheim reparerte sommeren 1965 en lastebil U 25573 FORD THAMES TRADER 55, diesel lastevogn 1961 model reg. 24.2.1961 for firmaet Rikstad Sag og Høvleri, indehavere Erik O. Rikstad og Ole S. Rikstad, Meldal. Lastebilen var inde på værkstedet 2 gange med kort mellemrum. Sidste gang blev vognen reparert efter et fuldstændig motorsammenbrud med brækkage. Værkstedets regninger på henholdsvis kr. 1 326,48 og « 11 468,07 med tillæg av morarenter « 385.00 kr. 13 179,55 blev bare delvis betalt av Rikstad med « 3 568,07 Udækket kr. 9 611,48. Efter forgjæves anstillet forliksmægling har Gaden og Larsen saksøkt Rikstad Sag og Høvleri ved indehaverne ved Orkdal herredsrett hvor firmaet har nedlagt sådan påstand: «Saksøkte dømmes til å betale til saksøkeren kr. 9 611,- med 6 % rente fra forliksklagens forkynnelse samt saksomkostninger.» Saksøkte har tat til gjenmæle under saken hvor de har nedlagt påstand: «Saksøkte frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.» Saksøkte gjør gjældende at bilen blev indlevert til værkstedet 21.5.1965 fordi motoren mistet kjølevand og gik varm. Værkstedet kontrolerte termostaten, slipte toplok og ventiler, monterte ny vippearmaksel og reparerte dyser. Disse arbeider samsvarer med debetposten kr. 1 326,48. Saksøkte mener imidlertid at værkstedet efter reparationen burde ha foretat fagmæssig kontroll på at det efter reparationen ikke forekom nogen lækage av gas fra motoren og at dette av en eller anden grund ikke er blit gjort. Motorens totale sammenbrud med utbredte skader kort efter utlevering fra værkstedet mener saksøkte kan tilbakeføres til den nævnte forsømmelse fra værkstedets side. En foretat kontrol formenes å ville ha avdækket lækage fra/til cylinder/kjølesystem og sammenbruddet antages hitført ved at kjølevand er...

Rt. 1953 s. 523

Dommer Helgesen: Salten herredsrett – dommerfullmektigen – avsa 23. mai 1949 dom i saken med denne domsslutning: «1. A/S Klippfiskeksport dømmes til å betale Knut Dahl kr. 40 877,15 med 4 prosent årlig rente fra 3. januar 1948 til betaling skjer. 2. A/S Klippfiskeksport dømmes til å betale Knut Dahl kr. 500,00, i saksomkostninger. 3. Dommen blir å oppfylle innen 14 dager etter dens forkynning for saksøkte.» A/S Klippfiskeksport påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som behandlet saken med sakkyndige domsmenn. Lagmannsretten avsa den 21. januar 1951 dom med slik domsslutning: «A/S Klippfiskeksport dømmes til å betale til Knut Dahl kr. 24 323,20 med 4 prosent årlig rente fra 3. januar 1948 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra dommens forkynnelse.» A/S Klippfiskeksport har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Selskapet hevder at det er uriktig: 1. når lagmannsretten ikke har funnet at oppgjør alene skal skje for fisken i ferdigprodusert stand og etter klippfiskpris, og at Dahl dermed har overtatt risikoen for tørkeresultatet. 2. at der ikke er utvist erstatningsbetingende forsømmelighet fra Dahl under tørkingen. Knut Dahl har erklært motanke. Han mener at lagmannsretten har tatt feil når den har funnet at ankemotparten hadde risikoen for at fisken i ferdigprodusert stand fikk høyere verdi enn den hadde som saltfisk. Ankeparten har for Høyesterett nedlagt denne påstand: «I. A/S Klippfiskeksport frifinnes mot å betale Knut Dahl kr. 6247,41. II. Knut Dahl tilpliktes å betale sakens omkostninger for alle retter.» Ankemotpartens påstand er: «A/S Klippfiskeksport dømmes til å betale Knut Dahl kr. 40 877,15 – med 4 % årlig rente fra 3. januar 1948 til betaling skjer og...