LH-2001-00346

Saken gjelder krav om erstatning overfor verksted etter motorhavari på bobil.

Viggo Olsen kjøpte i 1993 en Fiat Ducato bobil. Bilen ble kjøpt som ny og ble registrert 17. juni 1993. Ifølge Olsen var bilen produsert i 1990 og hadde tidligere vært satt til salgs i Finnland.

Etter avtale leverte Viggo Olsen 2. desember 1998 inn bilen til Brødrene Andersen Bilverksted AS for skifte av registerreim, skifte av varmevifte og termostat og for å få gjennomført periodisk kjøretøykontroll (EU-kontroll). Bilens kilometerstand var 70135.

Verkstedet hadde på forhånd bestilt registerreim, da dette ikke inngikk i verkstedets lagerbeholdning. Under reparasjonen opplyste bilmekaniker Ottar Andersen til Viggo Olsen at den registerreim som verkstedet hadde mottatt, ikke passet til bilen. Viggo Olsen ba om at den gamle reima ble remontert slik at han kunne komme tilbake til Hasvik samme dag. Det er uenighet om verkstedet advarte mot å remontere den gamle reima. Verkstedet mener den gamle reima deretter ble remontert, mens Olsen hevder det ble montert en annen reim som ikke passet.

Under en kjøretur på Hansnes i slutten av april 1999 havarerte motoren på bilen. Bilen var da kjørt mellom 1500 og 1800 km etter verkstedoppholdet. Bilen ble tatt inn til et verksted i Hasvik, hvor toppen på motoren ble tatt av og det ble konstatert at motoren hadde «skåret seg». Motoren ble der tatt ut av bilen.

Viggo Olsen mente at motorhavariet skyldes at reigisterreima hadde hoppet over tenner på et av tannhjulene. Han var i kontakt med verkstedet, men verkstedet avviste mulig ansvar for havariet.

Motoren ble også forevist NAF testestasjon i Alta.

Viggo Olsen kjøpte ny motor (ikke komplett) for kr 60.000 i november 1999, som ble montert i bilen. I henhold til faktura av 15. august 2000 beløp kostnadene til montering seg til kr 16.331,94.

Viggo Olsen reiste 4. oktober 2000 stevning for Alta herredsrett med krav om erstatning på kr 76.332 med tillegg av renter.

Verkstedet bestred at det forelå erstatningsansvar.

Alta herredsrett avsa 22. februar 2001 dom med slik slutning:

«1. Brødrene Andersens Bilverksted AS v/ styrets leder frifinnes.

2. Viggo Olsen plikter, innen 14 dager fra dommens forkynnelse, å erstatte Brødrene Andersens Bilverksted AS v/ styrets leder saksomkostninger med kroner 36.000 -trettisekstusen- med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.»

Herredsretten kom til at det forelå mangelfull ytelse og at det forelå faktisk årsakssammenheng mellom mangel og skade, men frifant verkstedet ut fra adekvansbetraktninger.

Viggo Olsen har i rett tid anket herredsrettens dom. Verkstedet har tatt til motmæle.

Ankeforhandling ble holdt i Alta 6. november 2001. Begge parter møtte med sine prosessfullmektiger og ga forklaring. Det ble avhørt fire vitner og foretatt slik dokumentasjon som fremgår av rettsboken.

Saken står i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Om saksforholdet og partenes anførsler for herredsretten, vises til herredsrettens dom.

Viggo Olsen har i hovedsak anført:

Verkstedet har foretatt en mangelfull reparasjon. Dette gjelder uansett om det ble satt på en ny reim som ikke passet, eller at den gamle reima ble remontert.

Det er mest sannsynlig at det ble montert en ny reim som ikke passet. Viggo Olsen har tatt vare på den reima som stod på bilen under havariet, og undersøkelser hos importøren av motoren viser at det var satt på feil reim. Reima passet ikke fullt ut til tannhjulene som den skulle monteres på. Det vises også til verksmester Seppola, som mente det var usannsynlig at den reima Olsen hadde tatt vare på, hadde sittet i en motor som var kjørt over 70.000 km.

Det foreligger en mangel etter håndverkertjenesteloven § 17, jf. § 5 ved at det ble satt på feil reim.

Subsidiært anføres at det foreligger en mangelfull reparasjon dersom den gamle reima ble remontert. Verkstedet har påbegynt et arbeid, men ikke fullført det slik en faglig forsvarlig norm tilsier. Det følger uttrykkelig av overhalingsboken for motoren at en gammel reim ikke må remonteres.

Viggo Olsen fikk ingen advarsel mot å remontere reima eller om risikoen ved å sette tilbake den gamle reima. Det kan ikke tillegges vekt at Olsen ba om remontering da det er verkstedet som den profesjonelle part som hadde plikt til å advare og gi ham nødvendig informasjon før remontering ble avtalt.

Atter subsidiært anføres at det foreligger et alminnelig uaktsomhetsansvar, jf. det som er nevnt foran.

Det foreligger årsakssammenheng mellom mangelfull reparasjon og motorhavari. Det har ingen betydning om det ble satt inn ny feil reim eller gammel reim. Havariet skyldes at reima «hoppet over». Det er ikke holdepunkter for at havariet skyldes isdannelse eller at gummibiter skulle ha løsnet.

Parts- og vitneforklaringene viser at det er dårlig reim som er hovedårsaken til havariet.

Erstatningskravet referer seg til kostnadene til kjøp av ny motor (topp og blokk) og montering av denne. Dette er påregnelige kostnader.

Det er ikke grunnlag for å lempe verkstedets ansvar. Olsen kunne ikke gjort reparasjonen billigere og det er heller ikke andre forhold på Olsens side som tilsier lemping.

I relasjon til saksomkostningsspørsmålet må det legges vekt på at Olsen har satt frem forslag til en minnelig løsning av tvisten.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Brødrene Andersens Bilverksted AS dømmes til å betale til Viggo Olsen, kr 76.332,- med tillegg av 12% rente av kr 60.000,- fra 10.11.99 og av kr 16.332,- fra 15.08.00 til betaling finner sted.

2. Brødrene Andersens Bilverksted AS dømmes til å erstatte Viggo Olsen sakens omkostninger for herredsretten og lagmannsretten med tillegg av 12% rente fra 14 dager etter dommens forkynnelse.»

Brødrene Andersen Bilverksted AS har i hovedsak anført:

Det foreligger ikke mangelfull reparasjon fra verkstedets side. Det er ikke riktig at det ble satt på en ny reim som ikke passet.

Verkstedet remonterte den gamle reima etter Olsens ordre. Verkstedet opplyste på forhånd at remontering ikke var å anbefale. Den foretatte reparasjon må anses som en provisorisk ordning. Uansett må Ottar Andersens opplysning til Viggo Olsen anses som en tilstrekkelig advarsel. Ved vurderingen må det tas også hensyn til at Olsen er en motorkyndig person.

Det er ikke en ansvarsbetingende årsakssammenheng mellom remontering av den gamle reima og havariet. Den dominerende årsak til havariet er Olsens egen bruk av bilen etter den provisoriske reparasjon. Havariet fant sted etter mange måneder og etter at Olsen minimum hadde kjørt 1500 km.

Retten må også vurdere snø og isdannelse som en mulig årsak.

Under enhver omstendighet er kostnadene ved kjøp av ny motor større enn det verkstedet eventuelt er forpliktet til å dekke. Det ville vært mulig å finne brukte deler som ville vært rimeligere.

Uaktsomhet som grunnlag for erstatningskravet er tidligere ikke påberopt, og kan ikke tas i betraktning av retten.

Under enhver omstendighet må en erstatning lempes. Det må særlig tas hensyn til Olsens kunnskap om motorer og at han kjørte bilen svært langt etter at reima ble remontert.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Herredsrettens dom stadfestes.

2. Brødrene Andersen Bilverksted AS tilkjennes sakens omkostninger for Hålogaland lagmannsrett samt den til enhver tid gjeldende morarente fra forfall og til betaling skjer.»

Lagmannsretten ser saken slik:
Saken gjelder mulig ansvar etter reparasjon av bilmotor. Lov om håndverkertjenester m.m. for forbrukere av 16. juni 1989 nr. 63 vil komme til anvendelse, jf. lovens § 1. Det er avtalen mellom partene, eventuelt hva de underveis er blitt enige om som regulerer forholdet dem imellom, men likevel slik at det ikke kan avtales eller gjøres gjeldene vilkår som er dårligere for forbrukeren enn det som følger av loven, jf. § 3.

Det foreligger ingen skriftlige avtaler mellom partene. Det var bestilt skifte til ny registerreim, men underveis ble det klart at den bestilte reima ikke passet og det ble så avtalt at den gamle reima skulle remonteres.

Lagmannsretten legger til grunn som bevist at den registerreim som var bestilt og skulle monteres, ikke passet. Det vises til at Ottar Andersen forklarte at den bestilte reima var åpenbart for kort og ikke lot seg montere. Lagmannsretten finner det videre bevist at den gamle reima ble remontert. Det vises til at verkstedet ikke hadde slike registerreimer på lager, men måtte bestille en ny reim. Det er usannsynlig at Ottar Andersen enten skulle montert en ny reim som klart ikke passet eller montert en annen, men ikke korrekt reim. Lagmannsretten legger også vekt på at Viggo Olsen uttrykkelig ba om remontering av den gamle reima. Lagmannsretten legger derfor til grunn at verkstedet remonterte den gamle registerreima.

Etter § 19 foreligger mangel » når tjenesteyteren før avtalen ble inngått har unnlatt å opplyse om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper eller hensiktsmessighet som tjenesteyteren måtte kjenne til, og som forbrukeren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjelder likevel bare når unnlatelsen kan antas å ha virket inn på avtalen.»

Spørsmålet blir om verkstedet før remontering ble avtalt, unnlot å opplyse om vesentlige forhold ved tjenestens egenskaper. Ved vurderingen av hva som er vesentlige forhold vil det ha betydning om tjenesten anses fagmessig utført etter § 5.

I overhalingsmanualen for bilens motor heter det med uthevet skrift «The belt must be replaced whenever it is removed». Dette taler med styrke for at det ikke er fagmessig å remontere gammel reim. Også i brukerhåndbøker vedrørende registerreimer er det vist til at enkelte motorfabrikker advarer mot remontering av registerreim. Det er imidlertid ikke alle fabrikanter som advarer mot dette. Det forhold at det særskilt er advart mot å remontere reim på denne motoren gir ytterligere støtte for at det ikke er utført fagmessig arbeid. På den annen side opplyste tidligere verksmester Seppola under forhandlingen at montering/ remontering i seg selv ikke medførte noe fare for skade.

Slik saken er opplyst, særlig på bakgrunn av overhalingsmanualens klare instruks, finner lagmannsretten å måtte legge til grunn at remontering av brukt registerreim i utgangspunktet må anses som ikke fagmessig utført arbeid. Det må legges til grunn at arbeid med registerreim generelt krever stor grad av nøyaktighet og at ikke fagmessig arbeid kan medføre alvorlige konsekvenser i form av motorhavari. Lagmannsretten finner at det er et forhold av vesentlig betydning at fabrikken hadde en instruks om at brukte registerreimer ikke skulle remonteres. Dette var en instruks som verkstedet måtte være klar over. Dette må også anses å være en opplysning av en slik karakter som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få.

Lagmannsretten finner det sannynliggjort at Ottar Andersen overfor Viggo Olsen i mer generelle ordelag opplyste at remontering ikke var anbefalt. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke bevist at det ble orientert om fabrikkens instruks, eller på annen måte klart og utvetydig ble gitt uttrykk for at registerreimer ikke måtte remonteres på denne type motorer. Etter lagmannsrettens oppfatning har ikke verkstedet oppfylt den opplysningsplikt som følger av § 19.

Spørsmålet er så om unnlatelsen kan antas å ha innvirket på avtalen. Lagmannsretten legger til grunn at det ville være forholdsvis enkelt for verkstedet å få tilsendt riktig reim fra importøren eller fra andre forhandlere. Ved flyfrakt ville det vært mulig å ha varen på plass samme eller neste dag. Lagmannsretten finner det sannsynlig at opplysning om fabrikkens instruks ville ledet til nærmere drøftelser om alternative løsninger og at Olsen muligens ville ventet til neste dag for å få innsatt en ny reim. Mangelen på opplysning må antas å ha innvirket på avtalen.

Lagmannsretten er etter dette kommet til at det forelå en mangel ved verkstedets ytelse.

Mangelen ligger innenfor verkstedets kontroll og Viggo Olsen vil ha krav på å få dekket sitt økonomiske tap, jf. § 28 og § 30. Det er imidlertid et krav om årsakkssammenheng mellom mangelen og motorhavariet, jf. § 28 «som følge av».

Det legges til grunn at skader/ feil på registerreim mest typisk vil føre til motorhavari ved at motoren «skjærer seg». En motor kan imidlertid «skjære seg» også av andre grunner. Det er i saken ikke gitt opplysninger som tilsier at det er andre forhold som har ført til havariet, og lagmannsretten finner det bevist at motorhavariet skyldes forhold ved registerreima – at den brukte var remontert.

Ved is/ snøfokk i motoren kan registerreima «hoppe over» og føre til motorhavari. Det er typisk at dette kan skje ved oppstart i kaldt vær. Bobilen til Olsen havarerte etter at den var kjørt en tur på nærmere to mil, og lagmannsretten finner ikke å kunne legge til grunn at skaden skyldes is/ snøfokk. Lagmannsretten finner det heller ikke sannynliggjort at skaden skyldes løse deler av gummi eller annet har kommet inn og forårsaket at reima «hoppet over».

Lagmannsretten har lagt til grunn at dersom verkstedet hadde gitt tilstrekkelig informasjon, må det antas at dette ville virket inn på avtalen mellom Olsen og verkstedet slik at motorhavariet ville vært unngått.

Det foreligger etter dette årsakssammenheng mellom mangelen og motorhavariet.

Viggo Olsen har fremmet krav om dekning av kostnadene til innkjøp av ny motor, i fakturaen benevnt som ukomplett motor. Olsen har i retten opplyst at det ble innkjøpt ny topp og blokk som så måtte monteres. Lagmannsretten legger til grunn at det ikke var mulig å fremskaffe tilfredsstillende brukte deler. Det vises til at motoren tilhørte en bobil og at brukte deler normalt ikke vil være lett tilgjengelig. Selv om kostnadene kan synes høye, finner lagmannsretten å måtte legge til grunn at Olsens tap har vært kr 76.332. Skaden på motoren står i en så nær og direkte sammenheng med registerreima at erstatning for skaden på motoren vil omfattes av § 28 (3). Tapet er ikke så fjernt og avledet at det ikke gir rett til erstatning.

Etter § 30 (3) kan ansvaret settes ned «dersom det vil virke urimelig for tjenesteyteren ut fra størrelsen av tapet i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og ut fra tilhøva ellers».

Lagmannsretten finner etter en helhetsvurdering å måtte foreta lemping av ansvaret ut fra «tilhøva ellers». Det vises særlig til at Viggo Olsen var klar over at registerreima var moden for utskifting, men likevel valgte å kjøre med den i ytterligere minst 1500 km etter at den gamle ble remontert. Bilen var produsert i 1990 uten at det ifølge Olsens kunnskap, senere var byttet registerreim til tross for at slik reim anbefales skiftet minst hvert 5 år. Et tidligere skifte var Olsens eget ansvar. Det tillegges også vekt at verkstedet i generelle ordelag opplyste at remontering ikke var å anbefale. Det forhold at Olsen som erfaren fisker også hadde en viss erfaring med båtmotorer, tillegges i denne sammenheng mindre vekt. Etter motorskiftet fremstår bilen med økt verdi for Olsen.

Lagmannsretten finner at Olsen selv bør bære vel halvparten av kostnadene og verkstedets erstatningsansvar settes til kr 38.000. Ved lempingen av ansvaret er det også tatt hensyn til et skjønnsmessig rentetap.

Anken har delvis ført frem. Lagmannsretten finner i medhold av tvistemålsloven § 180 annet ledd, jf. § 174 første ledd at hver av partene må dekke sine omkostninger både for lagmannsretten og herredsretten. Unntakene i § 174 annet ledd er vurdert og ikke funnet anvendelige.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. Brødrene Andersen Bilverksted AS ved styrets formann betaler Viggo Olsen kroner 38.000 -trettiåttetusen- innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse, med tillegg av forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd 1. punktum, for tiden 12 -tolv- prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer.

2. Saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten tilkjennes ikke.