LB-2004-10723

Saken gjelder krav fra entreprenør om betaling for rehabilitering av to bad og motsøksmål fra byggherren med krav om prisavslag og erstatning som følge av mangler ved de utførte arbeider. Harald og Randi Benestad hadde i 1999 hatt noen oppussingsarbeider i sin bolig i Røahagen 34 i Oslo. Til dette hadde de engasjert Twin Bridge AS som drives av Henning Bokneberg. Bokneberg er utdannet som sivilingeniør, men har de siste årene drevet som snekker. Benestads var fornøyd med arbeidene, og da de vinteren 2000 skulle pusse opp sine to bad fikk de – etter først å ha innhentet et anbud fra et rørleggerfirma på Bekkestua – et tilbud fra Twin Bridge 19. januar 2000. Prisen var på 239.800 kroner pluss merverdiavgift. I tilbudet het det at det var forutsatt kontinuerlig arbeid med begge bad og at hele arbeidet ville ta cirka fem uker. Den 28. februar 2000 leverte Twin Bridge et tilleggstilbud som det ikke er nødvendig å gå nærmere inn på. Arbeidet ble påbegynt i uke 7 som startet mandag 9. februar. Meningen var at Bokneberg selv skulle gjøre grunnarbeider med avretting av gulv og vegger for flislegging, og at han skulle leie inn underentreprenører for selve flisleggingen og for rørlegger- og elektrisitetsarbeidene. Han skulle selv montere skap, speil, legge tak og lignende. Til flisleggingen hadde Twin Bridge engasjert et firma i Oppdal som hadde mye av virksomheten sin i Osloområdet. Da de kom første gang 20. mars 2000 satte de opp noen veggfliser, men kom ganske snart til at grunnarbeidene var for dårlige, rev ned flisene og avtalte med Bokneberg at han skulle gjøre ytterligere grunnarbeider før...

LB-2002-00424

Saken gjelder krav om erstatning for håndverksarbeider. Høsten 1997 oppsøkte Per Bjerve firmaet Gulvtech og snakket med innehaveren av enkeltmannsforetaket, Kjell Fjellbu, om leie av slipemaskin. Bjerve tok sikte på selv å slipe parkettgulvet hjemme i stuen i Harald Løvensskjolds vei 2b i Oslo. Gulvtech er et spesialfirma som påtar seg sliping og lakkering av gulv, samtidig som firmaet også leier ut slipeutstyr til kunder som ønsker å gjøre arbeidet selv. Utbedring av et parkettgulv kan finne sted på i hvert fall to måter. Den ene og noe mer kostbare måten er å slipe bort lakken, helt ned til parkettens edeltreskikt. Alternativt kan man – der forholdene tillater det – matte ned lakken med en «nettingpad», slik at bare den øverste del av lakken slipes bort. Etter begge former for grunnarbeid påføres gulvet nye strøk med lakk. Det er uenighet mellom Bjerve og Fjellbu om hva som passerte under samtalen dem i mellom. Fjellbu mener Bjerve uttrykkelig ble gjort oppmerksom på at metoden med nedmatting var risikofylt, idet det var fare for at den nye lakken ikke festet seg ordentlig til den gamle. Bjerve fremholder at han ikke fikk noe informasjon om denne faren. En mann fra firmaet, Thomas Dalsborg, kom og så på gulvet, og det ble senere sendt et tilbud som omfattet nedmatting og lakkering som Bjerve aksepterte. Dalsborg kom tilbake og utførte arbeidet, og Bjerve betalte etterfølgende faktura av 17 oktober 1997 pålydende kr 4 881. Etter noe tid oppdaget Bjerve lyse striper i skjøtene mellom parkettlamellene, og disse utviklet seg videre. Det viste at den nye lakken ikke festet seg til den gamle. Bjerve reklamerte...

LA-2000-01161

Ankende part er Thor Sverre Helle (heretter Helle). Ankesaken gjelder en tvist om oppgjør for oppføring av en steinlødd mur på hans boligeiendom i Flekkefjord. Muren ble oppført i mars 1999 av ankemotparten; Netlandsnes Maskin AS (heretter Netlandsnes). Dette firmaet sendte 25.03.99 faktura til Helle for sitt «arbeid etter avtale» på kr 48.093,-. Helle betalte i april 1999 kr 15.000, men har ikke senere ansett seg forpliktet til å betale mer for det utførte arbeidet. Netlandsnes tok i september ut forliksklage mot Helle med påstand om at han betalte restbeløpet samt renter. Forliksrådet ga klagen medhold og avsa i november 1999 dom i samsvar med påstanden. Helle tok deretter ut stevning av 02.12.99 til Flekkefjord herredsrett og nedla påstand om frifinnelse. Herredsretten avsa dom i saken den 08.06.00 med slik domsslutning: «1. Thor Helle tilpliktes, innen 14 dager fra dommens forkynnelse, å betale Netlandsnes Maskin AS kr 33.093,-, med tillegg av 12 % rente fra og med 25.03.99 til betaling skjer. 2. Thor Helle tilpliktes innen 14 dager fra dommens forkynnelse, å betale saksomkostninger for forliksrådet og herredsretten med til sammen kr 29.130,-.» Helle anket dommen til Agder lagmannsrett ved advokat Asbjørn Stokkeland. Anken er datert den 12.07.00. Netlandsnes tok til motmæle med anketilsvar av 18.08.00 ved advokat Ingvald Snerthammer. Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand Tinghus den 08.03.01. Helle møtte med sin prosessfullmektig. For ankemotparten møtte styreformann og daglig leder i Netlandsnes Maskin AS; Isak Netlandsnes sammen med sin prosessfullmektig. Det ble foretatt telefonavhør av tre vitner hvorav et vitne var nytt for lagmannsretten. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Saken har sin bakgrunn i at Helle...

LA-2005-150735

Saken gjelder tvist om det økonomiske oppgjøret for bygge- og anleggsarbeid på fritidseiendom. Rolf Inge Haugholt, innehaver av Haugholt Anleggsservice (heretter Haugholt), utførte i 2003 bygge- og anleggsarbeider for Frode Schiøtz på hans fritidseiendom på Portør i Kragerø. Oppdraget gjaldt dels bygging av et svømmebasseng og støping av såle til en bod for en fast pris på kr 140.000, og dels forskjellige regningsarbeider som skulle betales med kr 300 pr. arbeidstime i tillegg til material- og transportkostnadene. Regningsarbeidene gjaldt heving av en del av bassengbunnen, oppføring av et teknisk rom, forlengelse av støttemur, heving av innvendig peis, forskjellige tilleggsarbeider, og legging av skifer på terrassen som omgir svømmebassenget. Regningsarbeidene er fakturert med til sammen kr 429.214 pluss merverdiavgift. Det oppsto tvist mellom partene, og Haugholt reiste 18. mars 2004 søksmål med krav om betaling av utestående del av fakturert regningsarbeid, kr 98.785,36. Schiøtz påsto seg frifunnet og reiste motsøksmål med krav om prisavslag og erstatning begrenset oppad til kr 385.124,36. Kragerø tingrett avsa 23. mai 2005 dom med slik domsslutning: I hovedsøksmålet: 1. Frode Schiøtz frifinnes. 2. Haugholt Anleggsservice ved Rolf Inge Haugholt dømmes til innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger til Frode Schiøtz med kr 150.000,- – ethundreogfemtitusenkroner – med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling finner sted. I motsøksmålet: 1. Haugholt Anleggsservice ved Rolf Inge Haugholt dømmes til innen 14 – fjorten – dager fra dommens forkynnelse å betale kr 122.615,- – ethundreogtjuetotusensekshundreogfemtenkroner – til Frode Schiøtz med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra 16. mars 2004 og til betaling skjer. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Tingrettens resultat fremkommer ved at...

LB-2004-14852

1. Sakens bakgrunn 1.1 Innledning Saken gjelder tvist om oppgjør etter utført entreprise. Den ankende part, Storvik AS, er et selskap med hovedkontor i Sunndalsøra, og som driver innenfor engineering, maskinproduksjon og elektrovirksomhet. Selskapet er autorisert elektroinstallatør. Ankemotparten, PurAq AS, er et selskap innenfor Tor Andenæsgruppen. Selskapet har særlig drevet virksomhet innenfor vannrensing og levering av landbaserte oppdrettsanlegg for fisk. I 1997-98 planla PurAq sammen med Aquacria Arousa S.L. bygging av et fiskeoppdrettsanlegg nordvest i Spania. Byggherre for oppdrettsanlegget var selskapet Aquacria Arousa S.L., mens PurAq var totalentreprenør for anlegget. Det er opplyst at selskapet Aquacria Arousa S.L. også var en del av Tor Andenæsgruppen. PurAq benyttet flere underentreprenører for utførelsen av oppdraget. Storvik ble kontaktet av PurAq vedrørende spørsmål om prosjektering og planlegging av elektroinstallasjoner for oppdrettsanlegget. Prosjektering og planlegging ble utført av Storvik høsten 1998, med enkelte endringer foretatt tidlig i 1999. Storviks oppdrag vedrørende prosjektering av elektroinstallasjonen var et særskilt oppdrag som ble oppgjort etter medgåtte timer. I begynnelsen av 1999 ble Storvik også forespurt av PurAq om å forestå prosjektering og montering av en såkalt transportbro til oppdrettsanlegget. Transportbroen skulle fungere som en elektrisk drevet transportbane til bruk for fôringsanlegget. Våren/sommeren 1999 ble det inngått avtaler mellom Storvik og PurAq der Storvik påtok seg å utføre nærmere angitte oppdrag på oppdrettsanlegget i Spania. Dette gjaldt blant annet prosjektering og montering av transportbroen, utførelse av elektroarbeidene på oppdrettsanlegget samt levering og montering av transportsystem for fôr til oppdrettsfisken som var i anlegget. Arbeidene skulle utføres av Storviks ansatte, som skulle reise til Spania i anledning arbeidene. Tvisten i saken her knytter seg til disse tre forhold....

RG 1965 s. 420

Oslo byrett avsa 26. april 1963 dom med slik domsslutning: «Thomassen & Ormestad A/S dømmes i hovedsøksmålet til innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av dommen å betale til Berger Bergersen smie og mek. Verksted v/Marie Bergersen kr. 11393,55 – elvetusentrehundreognittitre 55/100 kroner med 5 – fem – prosent rente fra 21. oktober 1960 til betaling skjer. I motsøksmålet frifinnes Berger Bergersen smie og mek. Verksted. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Vedkommende saksforholdet vises til byrettens domsgrunner. Thomassen & Ormestad A/S (senere kalt Hovedentreprenøren) har påanket dommen til lagmannsretten og hevder, som for byretten, å ha krav på å få sine utlegg til utskiftning av de skadede vindusruter dekket av Berger Bergersen smie og mek. Verksted (senere kalt Verkstedet). Verkstedets ansvar for skaden bygges prinsipalt på at det ikke er gått frem med tilstrekkelig aktsomhet. Byretten har stilt for små krav til aktsomheten, her hvor det gjelder en bedrift som under utførelse av et kontraktsmessig oppdrag benytter en maskin som volder skade på den bygning på hvilket kontrakten utføres. Subsidiært hevdes at ansvaret for skaden også bygges på objektivt grunnlag. Da det under ankeforhandlingen er opplyst at Verkstedets eneinnehaver er død og driften opphørt, er påstanden formet slik: «Fru Marie Bergersens dødsbo dømmes til å betale til Thomassen & Ormestad A/S kr. 16 012,27 med 5 % rente fra 15/5-1962 til betaling skjer, samt saksomkostninger for byrett og lagmannsrett.» Det beløp som er innbrakt ved salg av de skadde vinduer, er ikke tatt i betraktning i påstanden. Det er imidlertid enighet mellom partene om hvordan dette skal disponeres. Fru Marie Bergersens dødsbo, som er trådt inn i Verkstedets partsstilling,...