LA-2000-01161

Ankende part er Thor Sverre Helle (heretter Helle). Ankesaken gjelder en tvist om oppgjør for oppføring av en steinlødd mur på hans boligeiendom i Flekkefjord. Muren ble oppført i mars 1999 av ankemotparten; Netlandsnes Maskin AS (heretter Netlandsnes). Dette firmaet sendte 25.03.99 faktura til Helle for sitt «arbeid etter avtale» på kr 48.093,-. Helle betalte i april 1999 kr 15.000, men har ikke senere ansett seg forpliktet til å betale mer for det utførte arbeidet.

Netlandsnes tok i september ut forliksklage mot Helle med påstand om at han betalte restbeløpet samt renter. Forliksrådet ga klagen medhold og avsa i november 1999 dom i samsvar med påstanden.

Helle tok deretter ut stevning av 02.12.99 til Flekkefjord herredsrett og nedla påstand om frifinnelse. Herredsretten avsa dom i saken den 08.06.00 med slik domsslutning:

«1. Thor Helle tilpliktes, innen 14 dager fra dommens forkynnelse, å betale Netlandsnes Maskin AS kr 33.093,-, med tillegg av 12 % rente fra og med 25.03.99 til betaling skjer.

2. Thor Helle tilpliktes innen 14 dager fra dommens forkynnelse, å betale saksomkostninger for forliksrådet og herredsretten med til sammen kr 29.130,-.»

Helle anket dommen til Agder lagmannsrett ved advokat Asbjørn Stokkeland. Anken er datert den 12.07.00. Netlandsnes tok til motmæle med anketilsvar av 18.08.00 ved advokat Ingvald Snerthammer.

Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand Tinghus den 08.03.01.

Helle møtte med sin prosessfullmektig. For ankemotparten møtte styreformann og daglig leder i Netlandsnes Maskin AS; Isak Netlandsnes sammen med sin prosessfullmektig.

Det ble foretatt telefonavhør av tre vitner hvorav et vitne var nytt for lagmannsretten. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.

Saken har sin bakgrunn i at Helle i 1998 hadde inngått kontrakt med firmaet Egerbygg AS om oppføring av bolig i Flekkefjord. Dette firma engasjerte Lund Maskin AS til å utføre grunnarbeidene. Lund Maskin AS engasjerte på sin side Netlandsnes som utførte grunnarbeidene på tomta. Det er i ankesaken enighet mellom partene at det ble inngått direkte kontrakt om oppføringen av muren mellom Helle og Netlandsnes uten medvirkning fra Egerbygg AS. Saken står for lagmannsretten ellers i samme stilling som for herredsretten.

Om bakgrunnen for tvisten forøvrig, partenes anførsler for herredsretten, samt herredsrettens vurdering av de rettslige og faktiske forhold, vises til herredsrettens dom.

Ankende part har i hovedsak anført:

Det ble inngått muntlig avtale om oppføring av en steinlødd gråsteinsmur som skulle oppføres fagmessig for å tjene som forstøtning mot terrengforskjellene på den sterkt skrånende tomta. Samtidig skulle den være skikkelig og ordentlig utført slik at den tilfredsstilte alminnelige estetiske krav.

De bilder av muren som er fremlagt i retten, sammenholdt med uttalelsene fra fagkyndige vitner, gjør det klart at nevnte krav ikke er oppfylt. Både bildene og vitnene bekrefter de mangler som sivilingeniør Jon Halvar Eiane (BNO AS Rådgivende Ingeniører) påpekte i sin rapport etter befaring i januar 2000, jf. herredsrettens dom side 4 der Eianes konklusjoner er gjengitt. Manglene går både på at muren ikke er stabil og at den utseendemessig ikke holder mål. Et av vitnene for lagmannsretten betegnet muren som «under enhver kritikk.» Vitnet Dugan forklarte at muren holdt påfylt masse på plass, men dette kunne vært gjort ved påfyll av stein i løpet av en dag. I stedet ble Helle fakturert for 51 timers arbeide. Ved vurderingen av omfanget av det utførte arbeidet er det relevant at det ikke er samsvar mellom spesifikasjonene på fakturaen og de timelister som etter provokasjon fra ankende part er fremlagt for retten.

Det synes klart at de krav som en forbruker kan stille til fagmessig håndverk i henhold til lov om håndverkstjenester, ikke er oppfylt. Det vises spesielt til lovens § 5 der det fremgår at tjenesten skal utføres fagmessig, at tjenesteyteren skal vareta forbrukerens interesser med «tilbørlig omsorg» og at tjenesteyteren skal veilede eller samrå seg med forbrukeren. Fagmessig utføring vil si at tjenesten skal utføres slik en dyktig og erfaren fagmann ville finne riktig, jfr Karnovs kommentar til § 5, note 19. Herredsretten har imidlertid helt unnlatt å drøfte hva som ligger i lovens krav om fagmessig utførelse.

Heller ikke berøres lovens mangelsbegrep i § 17. Men rettspraksis viser at håndverkstjenester skal oppfylle vanlige krav til anvendelighet, utseende, varighet og sikkerhet, jfr Rt 1953 523 og Karnov note 53 til § 17. Netlandsnes har ikke tatt hensyn til noen av de krav som loven oppstiller i så måte.

Ankende part avviser at det er inngått avtale om en billig mur. Det foreligger ingen dokumentasjon som viser at det var inngått avtale om en billig eller mindreverdig mur. Dersom retten skulle være i tvil om avtalen gjaldt oppsetting av en vanlig ordentlig gråsteinsmur, må risikoen for mangelfull dokumentasjon ligge hos den profesjonelle tjenesteyteren, Netlandsnes.

Det er ikke bestridt at Helle umiddelbart etter mottakelse av fakturaen forlangte denne spesifisert. At han deretter bare foretok en delbetaling på kr 15.000,- for oppdraget, viser klart at han ikke var fornøyd med det utførte arbeidet. Dette måtte Netlandsnes forstå. Som forbruker har Helle rett til å holde betaling tilbake når ytelsen er mangelfull, jf. håndverkstjenestelovens § 23 jfr § 21. Til dette kommer at Helle i telefonsamtale med Isak Netlandsnes i april også reklamerte muntlig.

Det er også ubestridt at det ble reklamert skriftlig ved Helles brev av 6. juli 1999. Ankemotparten hadde imidlertid i lang tid forut for den skriftlige reklamasjon blitt kjent med Helles standpunkt. Helle har dermed reklamerert innen rimelig tid slik håndverkstjenestelovens § 22 forutsetter. Det vises til Karnov note 73 til § 22 der det fremgår at forbrukeren skal ha tid til å foreta nærmere undersøkelser, at fristen «innen rimelig tid» er «relativ og må vurderes ut ifra konkrete forhold». Det forhold at Helle fra tid til annen var på besøk på tomta mens arbeidet pågikk og at det samtidig ble foretatt asfaltering og snekring av annen håndverker, avskjærer ikke Helle fra å reklamere.

Ankende part har nedlagt denne påstand:

«1. Thor Helle frifinnes. Subsidiært: Thor Helle frifinnes mot å svare vederlag til Netlandsnes Maskin AS, slik retten bestemmer.

2. Netlandsnes Maskin AS tilpliktes å erstatte Thor Helles saksomkostninger i så vel herredsrett som lagmannsrett.»

Ankemotparten er enig i herredsrettens dom som ble avsagt med to fagkyndige meddommere, og slutter seg til den begrunnelse som der er gitt. Ankemotparten har gjort gjeldende de samme anførsler for lagmannsretten som for herredsretten. Det vises til herredsrettens gjengivelse av anførslene.

Det fastholdes at Helle bestilte «en billig og grei mur» som skulle tjene som støtte for påfylt masse på den sterkt skrånende tomta. Det er ikke bestridt hverken for herredsretten eller lagmannsretten at gjengs pris for en topp kvalitet mur, som også tilfredsstiller de estetiske hensyn, ligger på mellom kr 1000,- og kr 1500,- per kvadratmeter. Helle fikk en mur som var levert i henhold til bestillingen til en pris på ca kr 400,- per kvadratmeter. Dette taler for seg selv.

I relasjon til den omtalte faktura må tas hensyn til at Netlandsnes også påtok seg, i forbindelse med oppføringen av muren, tilkjøring av masse for planering av tomta. Møtet som ble holdt med Helle i slutten av mars om spesifisering av fakturaen var utelukkende forårsaket av at Helle var av den oppfatning at han kunne få en del av beløpet refundert av Egerbygg AS.

Helle var til og fra tomta hele tiden mens arbeidet pågikk. Han snakket både med Netlandsnes og den mannen som var i arbeide med muren. Det kom aldri noen klager eller innvendinger fra Helle som altså fulgte med ved utformingen. Derimot hadde han sin egen mann i sving med legging av terassebord som ble tilskåret for å passe inntil muren. Senere ble det delvis lagt lokk på muren ved asfaltering av deler av tomta. Begge deler viser at Helle ikke hadde i sinne å reklamere.

Isak Netlandsnes bestrider bestemt å ha hatt noen telefonsamtale med Helle i april, og anførselen om at Helle reklamerte over telefon er ny for lagmannsretten. Reklamasjon kom først i juli etter at det ble klart for Helle at han ikke ville få noen refusjon fra Egerbygg AS.

Endelig anføres at håndverkstjenesteloven ikke setter noe forbud mot avtaler om en billig løsning slik det er gjort i denne sak. Her gjaldt det å holde påfylt masse på plass med forstøtningsmur. Hvis dette var en misforståelse og Helle ville ha hatt en førsteklasses mur som tilfredstilte estetiske krav, var det hans plikt å si ifra om det. Dette hadde han rikelig anledning til i forbindelse med sine daglige besøk på tomta mens arbeidet pågikk.

Det er også grunn til å merke seg at etter at reklamasjon ble mottatt i juli, forsøkte ankemotpartens advokat både samme måned og i november å få istand et møte med Helle for om mulig å finne en løsning, men uten resultat.

Ankemotparten har nedlagt denne påstand:

«1. Flekkefjord herredsretts dom av 08.06.00 i sak 99-00287 stadfestes.

2. Thor Helle tilpliktes å erstatte Netlandsnes Maskin AS selskapets saksomkostninger med tillegg av lovens morarente fra oppfyllelsesfristens utløp.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Saken synes i utgangspunktet å reise to hovedspørsmål. Hva var avtalt mellom Helle og Netlandsnes om den gråsteinsmuren som skulle settes opp på tomta ? Hva har Helle krav på i henhold til avtalen sammenholdt med lov om håndverkstjenester ?

Noe helt klart svar på om det ble avtalt oppført en billig forstøtningsmur eller ikke, er det ikke etter ankeforhandlingene mulig å gi. Avtalen var muntlig, og etter det som er opplyst, inngått over telefon. Påstand står mot påstand i lagmannsretten som for herredsretten.

Etter en drøftelse av de omstendigheter som kan være egnet til å kaste lys over hva som ble avtalt, kom herredsretten til at Helle ikke hadde bestilt en førsteklasses steinlødd gråsteinsmur, men at den muren som ble levert må anses for å være fagmessig utført i henhold til inngått avtale sammenholdt med håndverkstjenestelovens bestemmelser.

Lagmannsretten legger også til grunn etter de bevis som er ført, at den muren som ble satt opp ikke kan anses som en fullverdig mur. Også ankemotparten er enig i at det ikke er en førsteklasses mur som ble satt opp. Når lagmannsretten finner at herredsrettens dom må stadfestes, slik at ankende part ikke vinner frem, skyldes det i særlig grad to forhold.

For det første er det ikke bestridt at prisen var under halvparten av hva som er gjengs markedspris for en vanlig god forstøtningsmur. Det er ikke fremkommet noe i saken som kan tyde på at Netlandsnes skulle ha avtalt eller være villig til å oppføre en førsteklasses mur til spesialpris for Helle.

Det ble ikke holdt felles befaring etter at arbeidet med muren var utført. Dersom Helle hadde sterke innvendinger mot det arbeidet som var utført, ville det vært naturlig at han hadde reklamert senest når arbeidet var utført. I stedet ble en terrasse tilskåret og tilpasset murens utforming mens arbeidet pågikk. Senere, men før reklamasjonen i juli, ble det bygd lekestue og garasje som også var tilpasset muren.

Endelig ble det foretatt asfaltering, som på deler av tomta, la et lokk på muren.

De forklaringer som er fremkommet for lagmannsretten tyder på at Helle fant sitt forhold til de forskjellige firmaer som hadde utført arbeide for ham på tomta svært innfløkte, at han håpet å få noen av kostnadene refundert fra et annet firma og at dette var grunnlaget for å be om spesifikasjon etter at han hadde mottatt faktura fra Netlandsnes. Når det gjelder anførslen for lagmannsretten om at Helle reklamerte per telefon i april synes denne å være fremkommet først under ankeforhandlingen og er ikke sannsynliggjort.

Lagmannsretten legger etter dette til grunn at Helle ikke på noe tidspunkt før i juli 1999 reklamerte overfor Netlandsnes.

Det er dermed ikke reklamert i rimelig tid slik håndverkstjenesteloven krever. Dertil kommer at han ved sin opptreden synes å ha akseptert den måten arbeidet ble utført på. Det vises i denne forbindelse til herredsrettens merknader i dommen s. 12 og 13 som lagmannsretten slutter seg til.

Anken har ikke ført frem og ankende part bør i henhold til tvistemålslovens § 180 første ledd dekke ankemotpartens saksomkostninger i ankesaken, idet retten ikke finner å kunne gjøre unntak fra lovens hovedregel. Advokat Snerthammer har inngitt omkostningsoppgave knyttet til ankesaken på kr 25.121,-. Herav utgjør salær kr 24.000,-. Oppgaven legges til grunn for omkostningsavgjørelsen. Lagmannsretten finner at ankende part dessuten bør betale forsinkelsesrente både for de saksomkostninger som han ble idømt av herredsretten og de omkostninger som han er tilkjent i lagmannsretten

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:
1. Herredsrettens dom stadfestes med den endring i domsslutningen pkt. 2 at Thor Helle i tillegg tilpliktes å betale rente for de idømte saksomkostninger for forliksråd og herredsrett som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd 1. punktum fra forfall til betaling skjer.

2. Thor Helle dømmes til innen 2 – to – uker fra forkynning av lagmannsrettens dom å betale Netlandsnes Maskin AS erstatning for saksomkostninger for lagmannsretten med kr 25.121,- – tjuefemtusenetthundreogtjueenkroner – med rente som fastsatt i medhold av forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd 1. punktum fra forfall til betaling skjer.