LB 2007-142466

Saken gjelder krav om felling av et lønnetre.

Partenes eiendommer har delvis felles grense på to sider. Tårnveien 4, som eies av Birthe-Marie Wahl, er en eldre villaeiendom med stor hage, mens Diakonveien 7 er et nybygget leilighetskompleks med seks leiligheter.

Det har vært flere tvister mellom partene. Det som gjenstår til behandling for lagmannsretten er at krav fra sameiet Diakonveien 7 om at et stort lønnetre som står på Birthe-Marie Wahls eiendom, nær grensen til sameiet, må felles.

Saken har vært behandlet av Oslo Forliksråd som 15. juni 2006 avsa dom med slik domsslutning:

1. Birthe-Marie Wahl dømmes til å tillate felling av bjerketre, samt å tillate hensiktsmessig beskjæring av lønnetre, inntil halvering av høyden og omfanget.

 

2. Sameiet Diakonveien 7 tilpliktes å benytte en trekyndig til å vurdere i hvor stort omfang lønnetreet tåler beskjæring.

 

3. Birthe-Marie Wahl beholder veden, hvis hun ønsker det.

 

4. Sameiet Diakonveien 7 betaler kostnadene i forbindelse med trefellingen.

 

5. Saken anses for dels vunnet og dels tapt og partene bærer selv sine omkostninger.

 

Birthe-Marie Wahl har felt bjerketreet. Lønnetreet er beskåret av trekyndig, Glen Read, i det omfang han og Arborconsult v/ Erik Solfjeld mener treet tåler.

Birthe-Marie Wahl brakte spørsmålet om beskjæring av lønnetreet, slutningens punkt 1, inn for Oslo tingrett. Saken ble også utvidet ved at det ble trukket inn et nytt krav mellom partene i medhold avtvistemålsloven § 59. Oslo tingrett avsa 13. juli 2007 dom med slik domsslutning:

1. Lønnetreet stående på eiendommen Tårnveien 4 (gbnr. 37/114) mot grensen til Sameiet Diakonveien 7 (gbrn.37/151) i nord tillates ikke felt.

 

2. Det tillates ikke ytterligere beskjæring av lønnetreet uten etter anbefaling av Arborconsult v/Erik Solfjeld.

 

3. Sameiet Diakonveien 7 dømmes til å utføre det som gjenstår av forpliktelser i henhold til avtalen av 24.10.2005, punktene 1 og 2, herunder å sikre vest/østgrensen mellom eiendommene mot utrasing.

 

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

 

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Boligsameiet Diakonveien 7 har anket dommen, slutningens punkt 1, 2 og 4, til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 10. juni 2008 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Det ble avhørt ett sakkyndig vitne og foretatt befaring. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, Boligsameiet Diakonveien 7, har i hovedtrekk anført:

Lønnetreet som kreves felt er nærmere 100 år gammelt. Det er ca 15 meter høyt og står i Tårnveien 4s nordlige grense, men enkelte grener strekker seg over nabogrensen til eiendommen til sameiet Diakonveien 7.

Det påberopes prinsipalt at treet kan felles i medhold av naboloven § 3. Bestemmelsen har tre kumulative vilkår som alle må være oppfylt for at felling kan finne sted. Bestemmelsen legger således ikke opp til en interesseavveining mellom eiers, Birthe-Marie Wahls, begrunnelse for å beholde trreet, og naboens, sameiets, ulemper ved at det blir stående. Det anføres at samtlige vilkår er oppfylt.

Det er ikke «nemnande om å gjera» for eieren å beholde lønnetreet. Wahls eiendom er stor med en rekke andre trær, og treet kan ikke ut fra sin plassering karakteriseres som et tuntre. Fjerning av treet innebærer ingen karakterendring av eiendommen. Lønnetreet verner heller ikke for innsyn fra leilighetene i nevneverdig grad. Innsyn kan eventuelt bedre hindres ved ny beplantning langs eiendomsgrensen.

Lønnetreet er til «skade eller serleg ulempe» for naboen. Treet har en stor krone, som kaster skygge på uteoppholdsarealene og innendørs for særlig tre av seksjonene i Diakonveien 7. I tillegg er det mye nedfall fra treet på tre av seksjonenes uteoppholdsarealer. Nedfallet består i små kvister, «neser», blader/løv, samt et seigt materiale som dekker markiser, utemøbler og terrassefliser.

Subsidiært påberopes naboloven § 2. Vurderingstemaet i dette tilfellet er om treet er urimelig eller unødig til skade eller ulempe. Sameiet Diakonveien 7 anfører at treet er til slik ulempe som kreves etter § 2, basert på de samme bevisfakta som vurderingen etter § 3.

Brudd på naboloven § 2 og § 3 gir hjemmel til retting etter naboloven § 10. Det gjøres gjeldende at ulempene ved treet er så vidt omfattende at retting i dette tilfellet innebærer at treet må felles.

For det tilfelle at felling ikke er nødvendig for retting, kreves beskjæring i henhold til naboloven § 10 og § 12.

Beskjæring i henhold til naboloven § 2 og § 3, jf § 10 er en beskjæring som medfører at dagens ulovlige tilstand gjøres lovlig. Dette innebærer at treet beskjæres i den grad det er nødvendig for å bøte på dagens ulemper.

Naboloven § 12 gir en nabo en beskjæringsrett av grener og røtter som strekker seg inn på naboeiendom, uavhengig av naboloven § 2 og § 3. Betydningen av treet for eier er ikke relevant, det er kun et spørsmål om det henger grener over nabogrensen, og om disse er til ulempe for sameiet. Tingrettens rettsanvendelse er feil på dette punkt.

Domsslutingens pkt. 2 gir en begrenset rett til beskjæring etter anbefaling fra Wahls sakkyndige. Beskjæringsadgangen kan ikke knyttes til en bestemt person som er engasjert av en av partene.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Prinsipalt:

Birthe-Marie Wahl dømmes til å felle lønnetre stående på eiendommen Tårnveien 4 (gbnr 37/114) mot grensen til Sameiet Diakonveien 7 (gbnr37/151).

 

2. Subsidiært:

2.1

Birthe-Marie Wahl dømmes til å beskjære lønnetre etter rettens skjønn.

2.2

Birthe-Marie Wahl dømmes til å beskjære grener av lønnetre som krysser eiendomsgrensen til gnr 37 bnr 151.

 

3. I begge tilfeller:

Boligsameiet Diakonveien 7 tilkjennes sakens omkostninger for tingrett og lagmannsrett, med tillegg av lovens forsinkelsesrente, fra forfall og til betaling skjer.

 

Ankemotparten, Birthe-Marie Wahl, har i hovedtrekk anført:

Lønnetreet er mellom 80 og 90 år gammelt og ble plantet av nåværende eiers bestefar.

Naboeiendommen Diakonveien 7 var utmark inntil byggearbeidene av nåværende hus, Boligsameiet Diakonveien 7, ble satt i gang i 2004.

På Tårnveien 4s side av grensen sto det et større bjerketre og den angjeldende lønn.

Etter avsigelse av dommen i forliksrådet ble bjerketreet felt. Etter dette er lønnetreet eneste beplantning mellom de to eiendommer langs den vestre grensen, og det eneste vernet mot innsyn fra leilighetene i Diakonveien 7.

Birthe-Marie Wahl har tilbudt seg å felle/beskjære et bjerketre lenger inn på eiendommen som et alternativ til beskjæring/felling av lønnen. Tilbudet er avslått av sameiet.

Det har vært foretatt vurdering av tresakkyndig (arborist) fra begge parter. De var enige om at den beskjæring som skjedde høsten 2006 er så langt treet tåler beskjæring.

Det bestrides at nabolovens § 3 kan gi grunnlag for et krav om at lønnetreet felles eller beskjæres.

Birthe-Marie Wahl anfører det at det er «nemnande om å gjera» å beholde treet. I utgangspunktet skal det skje en vurdering etter objektive kriterier. Det skal ikke foretas en interesseavveining. Imidlertid er det adgang til å se hen til affeksjonsverdi og andre kriterier med hensyn til forståelsen av begrepet «nemnande om å gjera». Treet har en viktig funksjon for eiendommens identitet, og det er også det eneste som hindrer innsyn fra naboeiendommen. Treet har betydelig affeksjonsverdi for ankemotparten og fremstår som et tuntre på eiendommen. Begrepet «nemnande om å gjera» krever ikke mye før eierens interesse for å beholde treet slår gjennom, som må være tilfelle her.

Subsidiært anføres det at dersom retten skulle komme til det ikke er «nemnande om å gjera» å beholde treet, så er vilkårene om at treet er «til skade eller særleg ulempe» for naboene ikke oppfylt. Nedfallet kan fjernes og vasker bort. Det er en meget kort periode på dagen hvor det ikke er sol. De angjeldende leiligheter har også terrasse på den andre side av huset. Hva gjelder skyggevirkning er dette blitt vesentlig bedre etter at treet ble beskåret høsten 2006.

Treet kommer heller ikke i konflikt med nabolovens § 2. Etter bestemmelse skal det skje en avveining mellom partenes interesser. Treet sto der da eiendommen Diakonveien 7 ble bygget i 2004. Situasjonen er blitt bedre for eierne av Diakonveien 7 etter at bjerketreet ble felt. Sameierene i Diakonveien 7 var kjent med trærne da de kjøpte leiligheter, og det skal da vesentlig mer til for å kreve treet felt.

Ulempene for den ankende part er ikke av en slik art at de overstiger tålegrensen etter naboloven § 2. Det påpekes også at begge eiendommer ligger i et villaområde, hvor det er vanlig med trær.

Etter § 12 har naboen rett til å kutte tre, grener og røtter som stikker inn på naboeiendommen og som er «nemdane til skade eller ulempe». Dette er det samme kriteriet som gjelder vedrørende forståelsen avnaboloven § 3, og det vises til anførslene knyttet til bestemmelsen. Det anføres at vilkåret ikke er oppfylt.

Treet er beskåret så mye som er tilrådelig ut fra de sakkyndiges vurderinger. De samme kriteriene må da gjelde for § 12 som etter § 2 og § 3. Dette gjelder også i forhold til naboloven § 10. Ytterligere beskjæring vil ødelegge treet.

Når det gjelder domsslutningens pkt. 2 er ankemotparten usikker på hvorfor dette punktet er kommet inn i dommen, og hvorfor det er formulert som det er gjort.

Det er nedlagt slik påstand:

1. Birthe-Marie Wahl frifinnes.

 

2. Birthe-Marie Wahl tilkjennes saksomostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

 

 

Lagmannsretten bemerker:

Naboloven § 3 kan gi en nabo grunnlag for å kreve fjernet eller beskåret et tre som står nærmere «hus, hage, tun eller dyrka jord … enn tredjeparten av trehøgda». Partene er enige om at vilkåret er oppfylt. Videre kreves det at treet påfører naboen «skade eller særleg ulempe», og det må ikke være «nemnande om å gjera» for eieren å beholde det. Bestemmelsen legger ikke opp til en interesseavveining mellom treeieren og naboens interesser. Samtlige vilkår må vurderes isolert og være oppfylt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Dette innebærer at dersom det er «nemnande om å gjera» å beholde treet, kan ikke et krav om felling føre fram under henvisning til at naboen påføres mer tungtveiende skader eller ulemper.

Lagmannsretten tar først stilling til spørsmålet om det er «nemnande om å gjera» for Birthe-Marie Wahl å beholde treet. Vurderingen skal skje etter objektive kriterier. Dette innebærer at også ideelle og affeksjonsmessige interesser, også de estetiske, kan tas med i vurderingen – så langt de nevnte verdier av folk flest oppfattes som relevante. Rent personlige vurderinger skal ikke tillegges vekt, jf Lov og Rett nr. 9/2003 side 562 flg.

Birthe-Marie Wahl har særlig vist til at hun setter stor pris på lønnetreet fordi det er et vakkert tre. Treet er nærmere 100 år gammelt og utgjør en viktig del av eiendommens identitet. Det skaper også en «balanse» på eiendommen. Hun har selv bodd i Tårnveien 4 i mer enn 50 år, og treet har betydelig affeksjonsverdi for henne. Etter at bjerketreet ble hugget, er lønnetreet det eneste vernet mot innsyn fra leilighetene i Diakonveien 7.

Under noe tvil har lagmannsretten kommet til at det er «nemnande om å gjera» for Birthe-Marie Wahl å beholde treet. Ved vurderingen har lagmannsretten særlig lagt vekt på at treet er det eneste vernet mot innsyn fra leilighetene i Diakonveien 7, selv om vernet ikke er betydelig. Treet bidrar likevel til å bryte «bildet» mellom eiendommene. Fra den øverste etasjen i Tårnveien 4 gir trekronen utvilsomt en brukbar beskyttelse mot innsyn. Det er videre lagt vekt på at treet er gammelt og vakkert, og at det har en betydelig affeksjonsmessig betydning for eier.

Det følger av formuleringen i naboloven § 3 at det ikke skal mye til før eierens interesse for å beholde treet må tas til følge, og retten finner at de forhold det er vist til er «nevneverdig» i lovens forstand.

Etter det resultat lagmannsretten har kommet til er det ikke behov for å drøfte det siste vilkåret i bestemmelsen.

Selv om et krav etter naboloven § 3 ikke fører fram, kan det likevel være grunnlag for å kreve retting av tilstanden etter naboloven § 2, jf § 10. Rettspraksis viser imidlertid at domstolene har vært meget tilbakeholdne med å gi naboen medhold i fjerning av trær etter § 2 når trærne står innenfor anvendelsesområdet for § 3, og § 3 ikke selv gir hjemmel for fjerning, jf Lov og Rett nr. 9/2003 s. 566.

Etter § 2 skal det, i motsetning til § 3, skje en avveining mellom partenes interesser. Etter bestemmelsen må ingen «ha … noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom». Det er tilstrekkelig at ett av alternativene er oppfylt.

Lagmannsretten har tidligere i avgjørelsen kommet til at Birthe-Marie Wahl har saklig interesse i å beholde treet. Alternativet «uturvande» (unødig) kan således ikke føre frem. Spørsmålet etter dette er om treet er «urimeleg til skade eller ulempe» for naboeiendommen.

Sameiet Diakonveien 7 har særlig påpekt som ulemper ved lønnetreet at det er nedfall fra treet i form av små kvister, «neser», blader/løv, samt et seigt materiale som dekker markiser, utemøbler og terrassefliser. Videre fremholdes at treet har en stor krone som kaster skygge på uteoppholdsarealene og innendørs. Dette gjelder spesielt for tre av seksjonene i bygget.

Leilighetskomplekset i Diakonveien 7 ligger i et typisk etablert villaområdet med trær i varierende høyder og hvor beboerne må regne med et visst nedfall av løv, små kvister mv. Problemet kan neppe sies å være større her enn det man vanligvis kan forvente i et slikt strøk. Når det gjelder det seige materialet som legger seg på markiser, utemøbler og terrassefliser fremstår dette som noe mer sjenerende for naboene. Som tingretten legger lagmannsretten imidlertid til grunn at nedfallet er begrenset til visse perioder, og at det lar seg fjerne med egnet vaskemiddel.

Det er videre anført at lønnetreet stenger for solen om lag 2-3 timer midt på dagen for de tre leilighetene med sydvendte terrasser/uteoppholdsareal, og for øvrig begrenser treet dagslyset innendørs. Lagmannsretten bemerker at inntrykket forsterkes av nivåforskjellen mellom eiendommene idet Tårnveien 4 ligger en del høyere en Diakonveien 7. Beskjæringen av treet som ble foretatt høsten 2006 har nok hjulpet noe, men fortsatt er kronen tett. Resten av dagen har leilighetene og utearealene gode lysforhold, ikke minst etter at bjerketreet ble felt. Samlet sett kan derfor ikke lagmannsretten se at skyggevirkningene av treet kan være et avgjørende moment.

Ved vurderingen av om skadene og ulempene er urimelige, må det foretas en avveining der også de hensyn som taler til fordel for at treet får stå, trekkes inn. Det vises i den forbindelse til vurderingen av treeierens interesser ved drøftelsen av naboloven § 3.

Etter en samlet vurdering av de ulike interessene, er lagmannsretten kommet til at ulempene for beboerne i Diakonveien 7 verken hver for seg eller samlet, overstiger tålegrensen etter naboloven § 2.

Subsidiært har sameiet Diakonveien 7 anført at Birthe-Marie Wahl må beskjære de grener av lønnetreet som krysser eiendomsgrensen til sameiet, jf naboloven § 12.

For at naboloven § 12 skal komme til anvendelse må grenene være «nemdane til skade eller ulempe» for naboeiendommen. Lagmannsretten finner ikke at vilkåret er oppfylt slik treet fremstår i dag. Riktignok krysser enkelte grener i kronen nabogrensen, men isolert sett utgjør dette en ubetydelig del av treet. En beskjæring av nevnte grener vil i svært liten grad bedre solforholdene, og nedfall fra treet vil bli tilnærmelsesvis det samme.

Anken har etter dette ikke ført frem vedrørende sakens materielle spørsmål. Lagmannsretten er imidlertid enig med sameiet Diakonveien 7 i at punkt 2 i tingrettens domsslutning ikke kan opprettholdes. Det er uklart hva som har vært bakgrunnen for at tingretten har inntatt dette punktet. Lagmannsretten er også usikker på hvordan punktet skal forstås, og det er ikke fremkommet noe under ankeforhandlingen som kan gi grunnlag for en fastsettelsesdom med et slikt innhold. Tingrettens dom, slutningens punkt 2, må således oppheves.

Da ankemotparten har nedlagt påstand om stadfestelse har anken ført delvis fram, og saken er dels vunnet og dels tapt for begge parter. I samsvar med hovedregelen bør partene dekke sine omkostninger for tingretten og lagmannsretten, jf tvistemålsloven § 180 annet ledd, jf § 174 første ledd. Lagmannsretten har vurdert om unntaksbestemmelsen i § 174 annet ledd skal komme til anvendelse idet den ankende part har vunnet frem på et punkt av liten betydning. Lagmannsretten har likevel kommet til at den ankende part ikke bør erstatte noe av ankemotpartens saksomkostninger idet avgjørelsen av om naboloven § 3 kom til anvendelse har budt på tvil.

Dommen er enstemmig.

 

Domsslutning:

 

1. Lønnetreet stående på eiendommen Tårnveien 4 (gbnr. 37/114) mot grensen til Sameiet Diakonveien 7 (gbrn.37/151) i nord tillates ikke felt eller beskåret.

 

2. Tingrettens dom, slutningens punkt 2, oppheves.

 

3. Partene dekker sine egne omkostninger for tingretten og lagmannsretten.