LB 2011-175583

Saken gjelder krav om felling av trær i nabogrense, subsidiært beskjæring av trær.

Kari og Dag Sørskaar, «Sørskaar», med adresse Gullbakkveien 12 C, Høvik og Line Benedicte Unger Aass og Christian Aass, «Aass» med adresse Gullbakkveien 6 E, Høvik har en felles eiendomsgrense som ligger noenlunde rett syd for Sørskaars eiendom og nord for Aass’ eiendom. I grenselinjen står det et stort lønnetre, som er ca 20 meter høyt og et kastanjetre som er en del lavere, rundt 12 meter høyt. Det er disse trærne Sørskaar ønsker fellet. Kastanjen står helt vest i eiendomsgrensen. Lønnen står omtrent midt i eiendomsgrensen, mot syd sett fra Sørskaars eiendom.

Etter noe korrespondanse mellom partene hvor de ikke kom til enighet, tok Sørskaar ut forliksklage i mai 2010 med påstand om at trærne skulle felles. På dette tidspunkt gjaldt det flere trær. Forliksrådet innstilte saken, og Sørskaar tok ut stevning ved Asker og Bærum tingrett i oktober 2010.

Asker og Bærum tingrett avsa dom 15. juni 2011 med slik domsslutning:

1. Line Benedicte Unger Aass og Christian Aass frifinnes.

 

2. Kari og Dag Sørskaar plikter innen 14 -fjorten- dager fra forkynnelsen å erstatte de saksøktes sakskostnader med kr 53.312,50 – femtitretusentrehundreogtolvkronerogfemtiøre.

 

For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Sørskaar har anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Ankeforhandling er holdt 21. og 22. mai 2013 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaring. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Kari og Dag Sørskaar, har i hovedtrekk anført:

Trærne er til stor sjenanse, særlig i sommerhalvåret. Det vesentligste er solforholdene. Den store lønnen og den store kastanjen fjerner nesten all sol i tiden fra ca kl 10.30 til nærmere kl 16.30. I tillegg til solforholdene representerer trærne også betydelig merarbeid for Sørskaar som følge av nedfall. Om høsten har Sørskaar fylt rundt 60 sekker med løv og annet nedfall fra trærne. Lønnen har dessuten medført skade på hustaket.

Aass har før ankeforhandlingen foretatt en ikke ubetydelig beskjæring av begge trær. Om dette får betydning for lagmannsrettens vurdering av saken, må det også få konsekvenser for omkostningsspørsmålet idet denne beskjæringen må tolkes dithen at Aass har forstått at trærne har vært til betydelig ulempe for Sørskaar.

Spørsmålet om trærne skal felles reguleres av naboloven § 3, alternativt § 2. Subsidiært anføres at trærne uansett må beskjæres i medhold av naboloven § 12.

Til naboloven § 3 anføres at det ikke er «nemndande om å gjere» for Aass å ha trærne stående, i hvert fall ikke sammenholdt med den betydelige skade og ulempe trærne representerer for Sørskaar. Naturmangfold er ikke relevant i saken.

Ulempene for Sørskaar er dessuten «uturvande», jf naboloven § 2. Det er ikke relevant at Sørskaar kan flytte seg rundt på eiendommen og dermed få mer sol enn på fast uteplass. Det er heller ikke relevant at trærne stod der da Sørskaar kjøpte eiendommen. Trærne representerer også et vesentlig verdiminus for Sørskaars eiendom.

Det er nedlagt slik påstand:

Prinsipalt:

De saksøkte tilpliktes å fjerne det store kastanjetreet og den store lønnen som står langs grensen mellom Gullbakkveien 6 E og Gullbakkveien 12 C.

Subsidiært:

De ankende parter er berettiget til å kutte grener og røtter på det store kastanjetreet og den store lønnen som står langs grensen mellom Gullbakkveien 6 E og Gullbakkveien 12 C i den utstrekning de strekker seg over grensen til Gullbakkveien 12 C.

I begge tilfeller:

De ankende parter tilkjennes saksomkostninger for tingrett og lagmannsrett med tillegg av avsavnsrente av omkostningene for tingretten etter lagmannsrettens skjønn.

Line Benedicte Unger Aass og Christian Aass, har i hovedtrekk anført:

Det er på det rene at de to trærne står nærmere nabogrensen enn en tredjedel av trehøyden, jf naboloven § 3 første ledd. Det anføres imidlertid at ingen av de øvrige vilkårene for å fjerne trærne etter naboloven § 2, § 3 eller å beskjære trærne etter § 12 er oppfylt, og anken må forkastes.

Aass har tidligere felt en stor gran, en stor furu og beskåret to epletrær i tillegg til beskjæring av de to involverte trærne for i størst mulig grad å ivareta Sørskaars interesser etter naboloven.

Når det gjelder naboloven § 3 anføres det at det for Aass er «nemndande om å gjera» å la kastanjen og lønnen bli stående. Det vises til tingrettens vurdering av spørsmålet, som er korrekt. Det er få slike trær igjen i nabolaget. Hagen til Aass vil bli bar og naken uten trærne, og eiendommen vil tape sin karakter. Trærne har vært knyttet til Line Unger Aass’ familie helt siden hennes bestefar bygget huset i 1954. Trærne har således stor affeksjonsverdi for Aass. I rettspraksis er det lagt til grunn at også affeksjonsmessige og ideelle verdier kan ha betydning ved vurderingen av hva som er «nemndande om å gjera» for eieren. Trærne suger dessuten opp mye av grunnvannet og har også stor betydning som skjerm mot solen for Aass.

Sørskaar har ikke påvist at det foreligger stor skade på deres eiendom. Det foreligger ikke fare for at trærne kan velte eller gjøre skade. Trærne er dessuten tynnet, avstivet og sikret ved sakkyndig trepleie. Det er for øvrig ikke ført bevis for at hustaket er skadet. Dette ble skiftet på grunn av elde og fare for asbestskader. Løvmengde og nedfall i form av «neser» med videre er ikke større enn det som må ansees som påregnelig i et villastrøk. Sørskaar har i betydelig grad overdrevet nedfallet på deres eiendom.

Sørskaar har for øvrig til enhver tid meget gode solforhold på sin eiendom. De har sterkt overdrevet ulempen i forhold til skygge fra trærne. Solen passerer lønnen i et forholdsvis begrenset tidsrom og vandrer over kastanjetreet. På grunn av beskjæring og vedlikehold sildrer solen også gjennom grener og løv på lønnen, slik at en del sollys slipper igjennom. Sørskaar har for øvrig anledning til å flytte på seg. Det foreligger flere alternative solplasser. Trærne er beskåret så mye som er tilrådelig i henhold til den sakkyndige arborists vurdering. Trærne er meget godt vedlikeholdt. Øvrige naboer har ikke ovenfor Aass fremsatt innsigelser til trærne. Sørskaar kjøpte eiendommen i 1991 til tross for at trærne allerede den gangen var store.

Kravet til «serleg ulempe» etter nabolovens § 3 er ikke overskredet etter samlet vurdering av ulempe i form av skygge og nedfall.

Den takst som er avholdt av Sørskaar for å vise at trærne representerer en verdiforringelse må anses som et «bestillingsarbeid» uten juridisk relevans. Den bygger dessuten på et feil faktisk grunnlag.

Når det gjelder nabolovens § 2 anføres det at trærne hverken er urimelig eller unødig til skade eller ulempe på eiendommen til Sørskaar. Det vises til de samme anførsler som til nabolovens § 3.

Hensynet til naturmangfoldet på stedet må også veie med i vurderingen. Det vises til at Bærum kommune har igangsatt planarbeid hvor viktig vegetasjon vil bli vurdert i en sone langs Gamle Drammensvei.

Når det gjelder nabolovens § 12 er det ikke påvist noen objektive ulemper eller skader som følge av eventuelle røtter inn på familien Sørkaars eiendom. Det alt vesentligste av trekronen og bladverket på begge løvtrærne befinner seg over Aass’ eiendom. Det vil ikke ha noen effekt for skygge å foreta ytterligere beskjæringer. Tvert imot vil en beskjæring medføre at trærne vil skyte ytterligere skudd og få tettere løvverk.

Det nedlagt slik påstand:

1. Anken forkastes.

 

2. Line Benedicte unger Aass og Christian Aass tilkjennes sakskostnader for lagmannsretten.

 

 

Lagmannsretten har kommet til anken må forkastes, og bemerker:

Naboloven § 3

Naboloven § 3 kan gi en nabo grunnlag for å kreve fjernet eller beskåret et tre som står nærmere «hus, hage, tun eller dyrka jord … enn tredjeparten av trehøgda». Dette avstandskravet er utvilsomt oppfylt. Videre kreves det at treet påfører naboen «skade eller serleg ulempe», og det må ikke være «nemndande om å gjera» for eieren å beholde det. Samtlige vilkår må vurderes isolert og være oppfylt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse.

Lagmannsretten tar først stilling til spørsmålet om trærne enkeltvis eller samlet representerer en «serlig ulempe» for Sørskaar. Det er således ikke tilstrekkelig at et tre medfører en ulempe, denne ulempen må være kvalifisert, jf Lov og Rett nr. 9/2003, side 563 [LOR-2003-557]. Sørskaar har særlig vist til at trærne i sommerhalvåret medfører dårlige solforhold syd for huset hvor de har hage og uteplasser i tilknytting til huset, samt en pergola som ligger øst i hagen. Det er også anført at trærne medfører betydelig nedfall av blader, «neser» mv.

Når det gjelder kastanjetreet har det en beliggenhet, form og høyde som etter lagmannsrettens oppfatning ikke representerer en «serlig ulempe» for Sørskaar. Treet ble i februar 2013 beskåret med ca fem meter, men også før dette inngrepet finner lagmannsretten det sannsynliggjort at solen gikk over treet i sommerhalvåret. Under enhver omstendighet ville treet ha kastet skygge inn over plenen i et så vidt begrenset tidsrom at det ikke kan betraktes som en særlig ulempe for Sørskaar. Etter at treet er beskåret er det ikke tvilsomt at treet isolert sett ikke representerer en «serlig ulempe» for Sørskaar. Lagmannsretten finner heller ikke at løvnedfall mv fra treet utgjør noen særlig ulempe. I dag henger ingen grener inn over Sørskaars eiendom. Noe nedfall må likevel påregnes, bl.a. som følge av vind, men dette er ikke mer enn det man må regne med i et villastrøk som dette.

Lønnen gir et mer bastant utrykk, også etter beskjæringen i februar 2013, og lagmannsretten mener at treet utgjør en ulempe for Sørskaar. Dels på grunn av treets størrelse, herunder at det stenger for solen en viss tid i løpet av dagen og dels som følge av løvnedfall mv på Sørskaars eiendom.

Lagmannsretten legger til grunn at skyggevirkningen fra lønnen på sommerstid inntrer rundt kl. 10.30 på uteplassen foran stuen, som er den plassen Sørskaar har opplyst benyttes mest. Bilder som er tatt av Aass 14. mai 2011 viser at uteplassen igjen har fullt sollys fra ca kl. 13.00. I den angjeldende perioden, på noe over to timer, er det imidlertid sol andre steder på eiendommen, bl.a. annet på verandaen som ligger noe lengere øst. Kl. 15.00 er hele forsiden av huset mot syd uten noen skyggevirkninger fra lønnen, og også store deler av plenen har sollys. Utover ettermiddagen og til solnedgang er det lite eller ingen skyggevirkninger fra lønnen på eiendommen til Sørskaar. Om våren og høsten kan solforholdene være noe dårligere. Dette er imidlertid årstider hvor man normalt ikke benytter hagen primært for å oppholde seg i solen. Sørskaar har for øvrig ikke anført at disse årstider skaper problemer i forhold til skyggevirkninger i hagen.

Denne beskrivelsen av skyggevirkningene fra lønnen representerer etter lagmannsrettens oppfatning ingen «serlig» ulempe for Sørskaar. I sommermånedene er det sol på sydsiden av huset hele dagen og frem til solnedgang. Riktignok medfører solens bane bak lønnen at Sørskaar ikke har kontinuerlig sol på hele plenen og på den uteplassen de benytter mest. Det sakkyndige vitne Glen Read mente at solen passerte lønnen på ca 1 1/2 time. Lagmannsretten finner at tidsanslaget virker noe snaut, og legger til grunn at passeringen tar drøye to timer. Det er imidlertid i dette tidsrom sol andre steder i hagen, hvilket innebærer at Sørskaar må flytte seg i løpet av formiddagen om de ønsker å oppholde seg i solen hele dagen. En slik situasjon kan ikke karakteriseres som en særlig ulempe i et villastrøk med varierende vegetasjon. Det bemerkes at lagmannsretten under befaringen kunne konstatere at det var flere høye trær i området, men ikke helt i nærheten av Sørskaars eiendom.

Lagmannsretten legger til grunn at det kommer en del nedfall på Sørskaars eiendom fra lønnen. Dette skjer særlig på høsten ved løvfall. Sørskaar har vist bilder og forklart at de samler opp nærmere 60 søplesekker med slikt nedfall. Sørskaar har imidlertid i betydelig grad ryddet opp i egen hage etter saksanlegget. Lagmannsretten legger således til grunn at sekkene også inneholder nedfall mv fra Sørskaars egen eiendom. Lønnen er nå dessuten beskåret slik at grener som tidligere hang over Sørskaars eiendom er fjernet. Samlet sett vurderer lagmannsretten situasjonen slik at nedfallet ikke overstiger det man må forvente i et villastrøk, men at det likevel er i et slikt omfang at det utgjør en ulempe.

Sørskaar har også anført at lønnen medfører skade på hustaket. Takplatene ble byttet etter ca 25 år. Sørskaar har opplyst at personene som utførte arbeidet opplyste at platene normalt har en lengre levealder, men at de i dette tilfellet måtte skiftes så vidt tidlig på grunn av nedfallet fra trærne. Lagmannsretten finner ikke dette bevist. Under befaringen så det nye taket meget bra ut, uten spor av kvister og nedfall. Aass opplyste for øvrig at takplatene ble byttet på flere hus bygget samtidig da de inneholdt asbest.

Lagmannsretten bemerker avslutningsvis at retten ikke kan se at trærne, om de vurderes samlet, utgjør en kvalifisert ulempe for Sørskaar. Det være seg i forhold til solforholdene på eiendommen og i forhold til nedfall fra trærne på Sørskaars eiendom.

Sørskaar har innhentet en takst 1. desember 2011 som konkluderer med at Sørskaars eiendom har en verdireduksjon på 1 250 000 kroner som følge av begrensede lys- og solforhold samt nedfall fra trærne. Lagmannsretten bemerker at taksten bygger på et annet faktum enn det lagmannsretten har funnet bevist. Bl.a legger den til grunn at det er lite eller ingen sol i hagen til Sørskaar mellom kl. 10.30 og 17.00. Lagmannsretten er ikke enig i dette, se over. Taksten har liten bevisverdi, og den endrer ikke lagmannsretten vurdering av naboloven § 3.

Som tidligere nevnt må samtlige vilkår i § 3 være oppfylt for at bestemmelsen skal komme til anvendelse. Ved at lagmannsretten har konkludert med at trærne ikke utgjør en særlig ulempe for Sørskaar er det følgelig ikke behov for retten å ta stilling til om det er «nemndande om å gjere» for Aass å ha trærne stående. Retten bemerker likevel kort at man også finner dette vilkåret oppfylt. Vurderingen skal skje etter objektive kriterier. Dette innebærer at også ideelle og affeksjonsmessige interesser, også estetiske, kan tillegges vekt, så lenge de nevnte verdier av folk flest oppfattes som relevante, jf Lov og Rett 2003 side 562 flg [LOR-2003-557].

Aass har særlig vist til at de setter stor pris på trærne fordi de er vakre og at det etter hvert er få slike trær igjen i området. Dette gjelder spesielt kastanjetreet som de mener er det eneste i området. Line Aass har vokst opp på eiendommen og vil føle at eiendommen blir naken og bar om trærne fjernes. Lønnen gir dessuten skygge på solfylte dager.

Det følger av formuleringen «nemdane om å gjere» at det ikke skal mye til før eierens interesse for å beholde treet må tas til følge og retten finner at de forhold som Aass har vist til oppfyller lovens krav. Advokat Andersen har på vegne av Sørskaar anført at vurderingen må sees i forhold til de ulemper som påføres naboen, i dette tilfelle Sørskaar. Lagmannsretten er ikke enig i dette. Teori og rettspraksis viser at en slik interesseavveining ikke skal foretas. Det vises bl.a. til Lov og Rett nr. 9/2003 side 561 [LOR-2003-557].

Naboloven § 2

Selv om et krav etter naboloven § 3 ikke fører fram, kan det være grunnlag for å kreve retting av tilstanden etter naboloven § 2, jf § 10. Rettspraksis viser imidlertid at domstolene har vært meget tilbakeholdne med å gi naboen medhold i fjerning av trær etter § 2 når trærne står innenfor anvendelsesområdet for § 3, og § 3 ikke selv gir hjemmel for fjerning, jf Lov og Rett nr. 9/2003 s. 566 [LOR-2003-557].

Etter § 2 skal det skje en avveining mellom partenes interesser. Etter bestemmelsen må ingen «ha … noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom». Det er tilstrekkelig at ett av alternativene er oppfylt.

Lagmannsretten har tidligere i avgjørelsen kommet til at Aass har saklig interesse i å beholde treet. Alternativet «uturvande» (unødig) kan således ikke føre frem. Videre har lagmannsretten tidligere kommet til at trærne ikke påfører eiendommen til Sørskaar «serlig ulempe». Dette er en noe annen formulering enn om at treet er «urimeleg til skade eller ulempe» for naboeiendommen, men lagmannsretten finner under enhver omstendighet at vilkåret ikke er oppfylt. Det vises i den forbindelse til vurderingen av de ulemper trærne medfører for Sørskaars eiendom ved drøftelsen av naboloven § 3, se over.

Etter dette konkluderer lagmannsretten med at de ulemper trærne representerer for Sørskaars eiendom ikke overstiger tålegrensen etter naboloven § 2.

Naboloven § 12

Subsidiært har Sørskaar anført at Aass må kutte grener og røtter på kastanjetreet og lønnen i den utstrekning de krysser eller strekker seg over grensen til Sørskaars eiendom, jf naboloven § 12.

For at naboloven § 12 skal komme til anvendelse må grenene være «nemnande til skade eller ulempe» for naboeiendommen. Lagmannsretten finner ikke at vilkåret er oppfylt slik trærne fremstår i dag. Det er nok enkelte mindre grener i kronen på lønnetreet som krysser nabogrensen, men isolert sett utgjør dette en helt ubetydelig del av treet. En beskjæring av nevnte grener vil i helt ubetydelig grad bedre solforholdene, og nedfall fra treet vil bli tilnærmelsesvis det samme. Det er for øvrig ikke påvist røtter som er «nemnande til skade eller ulempe» for naboeiendommen.

Sakskostnader

Anken har etter dette ikke ført frem. Etter hovedregelen i tvisteloven § 20-2 har en part som har vunnet saken krav på full erstatning. Sørskaar har anført at Aass før lagmannsrettens behandling har beskåret trærne så vidt mye at om dette har hatt betydning for rettens avgjørelse må det få konsekvenser for sakskostnadsavgjørelsen. Aass har anført at de under hele sakens gang har opplyst at trærne jevnlig vil bli pleiet/beskåret – også i fremtiden – og at beskjæringen var påregnelig.

Lagmannsretten bemerker at beskjæringen i februar 2013 fremstår som noe mer omfattende enn det Aass hadde gjennomført uten en ankesak. Det vises til uttalelser fra Aass’ sakkyndige vitne, Glen Read, som under befaringen opplyste at lønnetreet nå var beskåret ut over det han mente var «pent» og utover en «korrekt» trepleie. Dette var utført for å unngå at grener mv hang over Sørskaars eiendom. Kastanjetreet var beskåret med ca fem meter. Lagmannsretten har tidligere i avgjørelsen konkludert med at solen, også før beskjæringen, på sommerstid gikk over dette treet. Under enhver omstendighet ville treet ha kastet skygge inn over plenen i et så vidt begrenset tidsrom at det ikke kan betraktes som en særlig ulempe for Sørskaar. Når det gjelder lønnetreet har lagmannsretten tidligere i avgjørelsen lagt til grunn at solen passerer treet på noe over to timer. Dette intervallet var omtrent det samme før beskjæringen. Treet fremstår nå imidlertid som mer «luftig» slik at noe sollys vil slippe igjennom også når solen er bak treet. Dette har imidlertid ikke vært avgjørende for lagmannsrettens resultat. Lagmannsretten mener etter dette at beskjæringen som ble foretatt i februar ikke kan være utslagsgivende for omkostningsavgjørelsen.

Saken er vunnet om en part har fått medhold fullt ut eller «i det vesentlige», jf tvisteloven § 20-2 annet ledd. Sakens tyngdepunkt, jf Rt-2010-727, har vært Sørskaars påstand om å få felt trærne. Dette har ikke ført frem.

Advokat Marianne Rytter Huseby har fremsatt en omkostningsoppgave for lagmannsretten pålydende 175 185 kroner inkl. mva. Dette omfatter også utgifter til den sakkyndige med 7 435 kroner. Timeprisen er oppgitt til 2 200 kroner eks. mva. Det er opplyst at det er benyttet 21,5 timer frem til anketilsvaret og 32 timer frem til ankeforhandlingen. Lagmannsretten finner salærkravet høyt og tok det opp med advokat Huseby ved avslutningen av ankeforhandlingen. Huseby fastholdt kravet og viste til at hun hadde vært på flere befaringer på eiendommen og at det var utferdiget flere prosesskrift for lagmannsretten. Dessuten hadde saksbehandlingstiden frem til ankeforhandlingen vært på nærmere to år.

Lagmannsretten finner at denne begrunnelsen ikke rettferdiggjør et samlet timeforbruk på i underkant av 55 timer til saksforberedelse frem til ankeforhandlingen. Avrundet legger retten til grunn at 40 timer må ansees tilstrekkelig. Det samlede beløp som etter dette kan kreves erstattet av Sørskaar er 104 500 kroner, som med tillegg av utgifter til den sakkyndige og mva utgjør, avrundet, 138 000 kroner.

Det gjøres ingen endringer i tingrettens omkostningsavgjørelse.

Dommen er enstemmig.

 

Domsslutning:

 

1. Anken forkastes.

 

2. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Kari og Dag Sørskaar til Line Benedicte Unger Aass og Christian Aass 138.000 – etthundreogtrettiåttetusen – kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelse av dommen.