RG 1995 s. 143

Ved stevning av 9. desember 1993 (innkommet til herredsretten den 10. desember) reiste Gry Øen og Trond Gustavsen, Prestbråtveien 81 B, 3055 Krokstadelva, sak mot Inger-Elisabeth Halmrast, Buskerudveien 149, 3027 Drammen (nåværende adresse) og Morten Halmrast, Korvaldveien 131, 3050 Mjøndalen (nåværende adresse). Søksmålet gjalt prisavslag for påståtte mangler, etter at de to saksøkerne kjøpte gnr. 41 bnr. 75 i Nedre Eiker kommune (Prestbråtveien 81 B) av de saksøkte. Kontrakten ble underskrevet av partene den 27. august 1993. Saksøkerne overtok huset den 1. oktober 1993, og flyttet inn samme dag.

Salget av eiendommen ble formidlet av eiendomsmeglerassistent Geir Gundersen i Eiendomsforum A/S, 3001 Drammen. Det var et vanskelig hus å selge, idet det var «ødelagt i markedet» ved at tidligere megler angivelig hadde priset huset ca. kr. 100.000,- for høyt, og at det dermed hadde stått usolgt i nesten 1 år. I denne perioden hadde det vært avertert til salgs flere ganger i lokalpressen. Gundersen brukte deretter 8 måneder på å selge eiendommen, mens normal omløpstid etter hans mening skulle vært ca. 3 måneder. Dette selv om markedet i 1992 og 1993 etter meglerens mening var ekstremt dårlig. Saksøkerne var de eneste som bød på huset.

Gundersen mente at det var en meget bra eiendom, og anbefalte varmt saksøkerne å kjøpe den. Etter samtaler med megler og selgere, bød saksøkerne først kr. 515.000,-. Etter forhandlinger aksepterte til slutt saksøkerne å betale kr. 550.000,- for eiendommen, etter at megler (som er en tremenning av saksøker Trond Gustavsen) sterkt hadde oppfordret dem til det.

I tillegg til at saksøkerne undersøkte huset (uten sakkyndig bistand), ble de gitt vanlig salgsprospekt og forevist en takst av eiendomsmegler og takstmann Leif Knudsen. Denne taksten konkluderte med at eiendommens tekniske verdi var kr. 1.035.000,-, normal salgsverdi kr. 665.000,- og låneverdien kr. 600.000,-. Når det gjelder taksten, er det anført at «innredning av kjellerstue er igang satt, alminnelig elde og slitasje beregnet, noen fliser løsnet i bad, og garasjeport ikke innsatt». Taksten ble derfor redusert med kr. 80.000,-. Under hovedforhandlingen forklarte Knudsen at av dette var ca. kr. 50.000,- til kr. 60.000,- for generell slitasje på selve huset (bortsett fra på konstruksjonen) på vinduer, røropplegg, elektrisk anlegg, tepper på gulvene, upusset leca mv. og garasjeport. Han mente at man måtte regne et gjennomsnitt på kr. 7.000,- pr. år til

Side 145

 

slike utgifter, og huset var bygget i 1978. De siste 20.000, (henimot muligens kr. 30.000,-) var for spesielle mangler han iakttok som f.eks. den manglende garasjeport og kjellerstuen.

Kjøpekontrakten er ført i pennen av megler. Sentrale punkter i kontrakten er dens §§ 6 og 7, som lyder slik:

§ 6 Selgers opplysningsplikt.

Eiendommen har mangel dersom kjøperen ikke får opplysning om forhold ved eiendommen som selgeren kjente eller måtte kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til på regne med å få. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut fra at det har innvirket på avtalen at opplysning ikke ble gitt. Eiendommen har mangel dersom forhold ved eiendommen ikke svarer til opplysning som selgeren har gitt kjøperen. Det samme gjelder dersom eiendommen ikke svarer til opplysning som er gitt i annonse, salgsprospekt eller ved annen markedsføring på vegne av selgeren. Dette gjelder likevel bare dersom man kan gå ut fra at opplysningene har innvirket på avtalen, og opplysningene ikke i tide er rettet på en tydelig måte.

Selgeren har plikt til å opplyse kjøperen om skjulte og/eller åpenbare feil og mangler som han kjenner til eller måtte kjenne til. Selgeren erklærer dog at han ikke er kjent med at det eksisterer noen slik mangel ved eiendommen idag. Fortielse av slik kjennskap kan medføre erstatningsansvar, prisavslag eller heving av kjøpet.

Eiendommen skal være i samsvar med offentligrettslige krav, krav som er stilt i lov eller i medhold av lov og som gjaldt for den tiden da avtalen var inngått.

Selgeren er ikke kjent med muntlige eller skriftlige private eller offentlige avtaler som berører eiendommen.

§ 7 Kjøpers undersøkelsesplikt.

Kjøperen kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått.

Har kjøperen før avtalen ble inngått, undersøkt eiendommen, eller uten rimelig grunn latt være å følge en oppfordring fra selgeren om å foreta en undersøkelse, kan kjøperen heller ikke gjøre gjeldende som mangel noe han burde ha blitt kjent med ved undersøkelsen. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren har vært grovt uaktsom, uærlig, eller forøvrig handlet i strid med god tro.

Kjøperen er kjent med reguleringsplanen for området.

Partene gjøres oppmerksom på at selgers opplysningsplikt generelt går foran kjøpers undersøkelsesplikt. Kjøpers undersøkelsesplikt innskrenker ikke den opplysningsplikt selger har etter § 6.

Det er også inntatt i kontrakten en post om foreviste dokumenter, nemlig dens § 11:

§ 11 Forevist dokumenter/opplysninger.

Kjøper er forevist følgende opplysninger/dokumenter:

Pantattest, jfr. § 4.

 

Salgsoppgave.

 

Brev av 11/4-93 fra Nedre Eiker kommune vedr. forholdet til offentlige planer.

 

Takst av 14/7-93 holdt av takstmann Leif Knudsen.

 

Målebrev.Side 146

 

 

Situasjonsplan.

 

Likningsverdi kr. 177.000,- pr. 1991.

 

Eiendomsforum AS’ informasjonsskriv til kjøper og selger.

 

Ved innflyttingen oppdaget Gry Øen at et vindu i trappeoppgangen var sprukket. Partene hadde før hovedforhandlingen ble påbegynt inngått forlik om at de saksøkte skulle erstatte denne. Retten nevner ikke mere om denne ruten som ikke er tema i saken, bortsett fra at det var den ødelagte ruten som førte til at Gry Øen begynte å kikke nærmere etter andre mulige mangler. Resultatet ble en skadetakst datert den 15. november 1993 fra takstmann og tømmermester Svein Jonassen og en «Eltakst» etter befaring den 3. november 1993 fra elektroingeniør Roar Pettersen Veberg. På bakgrunn av disse takstene mente saksøkerne at de saksøkte hadde holdt tett om skjulte feil og mangler ved salget av eiendommen de visste om, og krever derfor prisavslag med inntil kr. 83.000,-. Gustavsen reklamerte allerede den 5. oktober overfor megler, og gjennom advokat Dag Martinsen til saksøkte Inger-Elisabeth Halmrast i løpet av en måned deretter.

Det anføres fra saksøkersiden at de saksøkte har holdt tilbake opplysninger om vannlekkasjer på badet, vanninntrengning i peisestuen, manglende isolasjon i peisestuen (som var innredet i kjelleren), og at det er mangler ved pipe (feieluke må monteres), det elektriske anlegget og dreneringen rundt huset. Det påberopes at de saksøkte dels er ansvarlige på culpagrunnlag, dels på objektivt grunnlag. Saksøkerne ved sin prosessfullmektig nedla slik påstand i stevningen:

1. Inger-Elisabeth Halmrast og Morten Halmrast dømmes in solidum til å betale til Gry Øen og Trond Gustavsen prisavslag/erstatning begrenset oppad til kr. 82.000,-.

 

2. Inger-Elisabeth Halmrast og Morten Halmrast dømmes in solidum til å betale sakens omkostninger.

 

De saksøkte har tatt til gjenmæle mot dette i tilsvaret. Halmrasts hevder at de har opptrådt lojalt under salget. Rett nok ble peisestuen satt i stand etter råd fra megler, men dette er et vanlig råd som ikke er illojalt. (Det var et uinnredet rom, og innredningen skulle gjøre salget lettere). Ruten visste selgerne om, men ikke det andre. Prisavslagskravet er satt altfor høyt, reparasjonene koster vesentlig mindre etter de saksøktes mening. Under enhver omstendighet, og uansett det dårlige markedet, mener de saksøkte at saksøkerne har fått en rimelig bolig, jfr. Knudsens takst. Og om huskjøperne ikke oppfyller den undersøkelsesplikten de har etter avhendingslovens § 3-10, kan de ikke senere komme og kreve prisavslag. Saksøkerne var etter saksøktes mening like nær til å se feil og mangler som dem selv. Og lekkasjene må ha oppstått etter at Øen og Gustavsen flyttet inn. De saksøkte ved sin prosessfullmektig nedla slik påstand i tilsvaret:

1. Inger-Elisabeth Halmrast og Morten Halmrast frifinnes.

 

2. Inger-Elisabeth Halmrast og Morten Halmrast tilkjennes saksomkostninger.

 

Hovedforhandling i saken ble holdt den 27. og 28. april 1994 (2 arbeidsdager). Det ble ført 6 vitner, og ellers foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Retten var på befaring av eiendommen på hovedforhandlingens første dag, og vitnene Jonassen, Veberg og Meinseth ble

Side 147

 

avhørt under denne.

Saksøkerne, Gry Øen og Trond Gustavsen, møtte begge personlig og ga forklaring. Deres prosessfullmektig under hovedforhandlingen var advokat Dag Martinsen, 3015 Drammen, som etter sin prosedyre nedla påstand som i innledningsforedraget (påstanden er identisk med den i stevningen, bortsett fra at beløpet ble endret til kr. 83.000,-), inntatt i rettsboken fra hovedforhandlingen.

Begge de saksøkte, Inger-Elisabeth Halmrast og Morten Halmrast møtte personlig og forklarte seg. Som deres prosessfullmektig, under hovedforhandlingen møtte advokat Johan H. Olavesen, 1607 Fredrikstad. Etter prosedyren nedla han påstand som i til svaret.

Retten skal bemerke:

Slik rettstilstanden var før avhendingsloven ble vedtatt, kunne kjøper kreve prisavslag når det var på det rene at eiendommen var mangelfull. Regelen gjalt uten hensyn til om selger var noe og laste, og uten at det var påvist vesentlige mangler. Dette er opprettholdt i avhendingslovens § 4-12. Hovedreglen er også slik at prisavslaget skal regnes ut etter kostnadene ved å få mangelen rettet.

Ekteparet Halmrast satte eiendommen til salgs i forbindelse med deres separasjon. Dette resulterte i at Øen og Gustavsen undertegnet kjøpekontrakt hos megler i august 1993, og innflytting skjedde den 1. oktober samme år. Allerede den 5. oktober reklamerte Gustavsen på grunn av mangler.

Salget reguleres av kontrakten (med bilagene nevnt i dens § 11 og som er en del av den), og loven om avhending av fast eiendom av 3. juli 1992 nr. 93, som trådte i kraft den 1. januar 1993 (jfr kgl.res. av 18. september 1992 nr. 676), heretter benevnt «ahl».

Taksten Leif Knudsen gav er en del av kontrakten. Av denne fremgår det at det er ca. kr. 80.000,- å trekke i verdien på grunn av alminnelig elde og slitasje. (Når det gjelder dette viser en til det han har forklart om taksten, nevnt på side 1 i dommen, 4. avsnitt – foran). Det er også på det rene at særlig Gry Øen har forhørt seg om husets tilstand. Ikke bare om «naboer og sol på terrassen om sommeren» som hevdet av de saksøkte, men om huset var varmt og bra isolert, om skap og fastmonterte ovner fulgte med, om vanntrykk, og om skjulte feil og mangler mv. Altså de vanlige tingene huseier blir spurt om av kjøper. Etter det Øen, Gustavsen og Gundersen forklarte i retten om dette, finner retten det tilstrekkelig godtgjort at spørsmålet om skjulte feil og mangler fra Øens side også ble gjentatt i møtet da kontrakten ble underskrevet, og spørsmålet ble fremsatt før selve underskrivningen. Morten Halmrast svarte (som han gjorde i løpet av en samtale under tidligere konferanse i huset) at han ikke visste om slike, og gjentok dette før underskrivningen.

Retten finner ikke at Knudsens takst som ble forevist i forbindelse med salget, fritar selgerne for ansvaret etter § 3-2 nr. 2, jfr. § 1-2 nr 3. Det dreier seg om et forbrukerkjøp, og da har man et objektivt ansvar for at eiendommen er i overensstemmelse med offentligrettslige krav etter lov og forskrifter. Knudsens takst reduserer verdien av huset med kr. 80.000,-. Den refererer seg til alminnelig elde og slitasje, samt innredningen av kjellerstuen, løse fliser i bad og manglende garasjeport. Ved kjøpet var kjellerstuen innredet bortsett fra gulvet (selger og kjøper er

Side 148

 

enige om at Halmrast opplyste at han ikke ville legge belegg eller teppe, for kjøper ville nok bytte det ut likevel) og garasjeporten var montert. Vinduer var noe takstmannen utrykkelig nevnte i retten, de var ikke skiftet siden huset var nytt og det var som nevnt sprekk i en rute. Retten har derfor forståelse for at Øen og Gustavsen slo seg til ro med forsikringene fra Morten Halmrast og megler, med de svar de fikk og med den gjennomgang de hadde av huset.

Når det gjelder kravet om prisavslag for umontert feieluke på kr. 1.300,- finner retten at det ikke kan tas til følge. Denne mangel må Gustavsen ha oppdaget ved befaringen. Luken lå i gangen, klart synlig etter det Inger-Elisabeth Halmrast har forklart, og etter det som er foredratt i retten er det mere sannsynlig at saksøkerne observerte og stilltiende godtok denne mangel enn at de ikke gjorde det. Selv om slik luke er påbudt, kan det avtales (herunder stilltiende) at kjøper skal sette den inn selv. Dette var under enhver omstendighet en lett synbar mangel som burde ha vært oppdaget under befaringen, og den må være med i Knudsens takst. En viser til avhendingsloven § 3-10 nr 1.

Når det gjelder kravet om prisavslag for mangler på det elektriske anlegg, krever Øen og Gustavsen prisavslag for de mangler som er i strid med offentligrettslige påbud. Kravet bygger på eltaksten foretatt av elektroingeniør og eltakstmann Roar Pettersen Veberg. Sammen med Kjell Meinset, elektroinstallatør med eget firma, var han med under befaringen av huset. Også Meinseth har taksert det som må gjøres av slike utbedringer. Fra vurderingen til Veberg når det gjelder ledningsnett og uttak hitsettes:

Vurdering av ledningsnett og uttak:

Stue og kjøkken i i hovedetg. har rimelig godt med uttak. De øvrige rom har minimalt med stikk/lampepunkter. Skjult anlegg i hovedetg. virker O.K. Anlegg på bad samt hele underetasjen bærer sterkt preg av at det er utført av ikke faglærte. Anlegget ser mindre pent ut og må gåes over av installatør. I underetasjen må det foretas en del  bygningsmessige arbeider med avkledning av vegger for kontroll av varmekabler. Dette er helt nødvendig. Om dette ikke utføres vil det ved en kontroll fra det stedlige El-tilsyn bli krevet at varmekablene frakobles. De bygningsmessige arbeider blir vurdert av bygningstakstmann Svein Jonassen.

Prisantydningen for utbedring av mangler som må utføres er satt til kr. 7.870,- og for mangler som anbefales utført kr 12.470,-. Dette siste beløpet erkjenner saksøkerne vil være forbedring og dermed innen det de gjennom synfaring og godtagelse av kontrakten har akseptert, Derimot har selgerne et klart ansvar når det gjelder resten, jfr. avhendingsloven § 3-2 nr 2. I tilfelle ansvar er det strid om beløpet, idet Meinseth i uttalelse den 14. april 1994 (gjentatt i retten), sa han ville kunne utføre disse arbeidene for kr. 4.500,- og at kr. 7.870, er et for høyt beløp. Veberg fastholdt sitt anslag. Herredsretten er i tvil, men finner å kunne sette prisavslaget til kr. 7.370,-, ettersom en etter omstendighetene finner at dette beløpet (etter befaringen i huset og avhøret av vitnene der), er et noe mere sannsynlig beløp enn det andre. Utbedringene som snekker må gjøre rundt sikringsskapet, kan passende settes til kr. 500,- som anslått og bedt om.

Det kreves prisavslag for vannlekkasjer i bad. Her var det noen fliser

Side 149

 

som manglet langs kanten nederst mot gulvet, og som ble vist Øen og Gustavsen. Badekaret stod inntil veggen, og det var bare ubehandlede gipsplater bak. Disse var mer eller mindre gått i oppløsning. Dette kunne herredsretten ved selvsyn se da badekaret ble dratt frem. Svein Jonassen, som ga en takst den 15.11.1993, fastholdt denne under hovedforhandlingen, og sa «at skadene må ha oppstått gjennom flere år». Vannskadene kunne ikke ha oppstått mellom den 1. oktober og den 15. november 1993 etter Jonassens mening, og retten ser derfor helt bort fra denne muligheten. Det er også klart at dette var mangler som kjøpere ikke lett kunne se, uten å inspisere bak karet. Selv ikke Gundersen og Knudsen la merke til disse skadene under sine gjennomganger av huset og rommene. Dette måtte Halmrasts være klare over. At dette ville være av vesentlig betydning for mulige huskjøpere, måtte også uten videre være klart for dem. Når ikke Morten Halmrast, på flere direkte spørsmål fra Gry Øen, opplyser om denne type feil og mangler, er det ikke tilstrekkelig lojalt, og som for El-anlegget foreligger det en mangel. Etter avhendingsloven § 4-8, litra b, jfr. § 4-12, kan da kjøper kreve prisavslag. Det er nok at det er en mangel, retten behøver ikke ta stilling til om den er vesentlig eller ikke. Kjøperne har imidlertid uttalt i retten at hadde de vært klar over alle manglene ved eiendommen, hadde de aldri kjøpt den, men valgt seg ut en annen eiendom.

Vannet rant ned i kjelleren, og det var spor etter det i tak og vegger og paneler i WC. Ved en overfladisk gjennomgang kunne det se ut som sjatteringer i veden på trevirket, slik at ikke engang takstmann og eiendomsmegler Knudsen oppdaget forholdet. Taket og veggene i WC er panelt. Det var fukt under belegget i WC. Om det er råteskader har ikke Jonassen fått vurdert, da veggen med flisbrystingen og gipsplatene må rives vekk inn til bindingsverket dersom det skal undersøkes. Så slike arbeider er ikke med i prisavslagskravet, da de er for usikre. Demontering av sanitæranlegg, platene på to av veggene i badet, gulvbelegget, åpning og lukking av gulvet, nytt gulvbelegg, flytende membran, fliser, ny tapet samt diverse annet ble i alt satt til kr. 14.320,-. I tillegg kommer utbedringene på WC med kr. 1.500,-. Da dette er mangler Halmrasts måtte kjenne til, noe annet er utenkelig, rammes forholdet av avhendingsloven § 3-7, og bestemmelsen i § 3-10 viker for nevnte bestemmelse. Retten finner at Øen og Gustavsen har krav på prisavslag med nevnte beløp. Dette er også etter kontraktens ordlyd (gjengitt foran – § 6).

Prisavslaget/erstatningen for åpning av veggene i soverommene med kabler, og tilbakemontering mv. følger direkte av elmanglene. Disse har Halmrasts som nevnt ansvaret for, og prisavslag gis kr. 10.300,-. Retten legger her taksten for utførelsen av arbeidene til grunn.

Huset står på en en sterkt skrånende fjelltomt. Det er på det rene at det renner vann utenfra og inn i kjellerstuen. Dette var et forhold det var umulig for Øen og Gustavsen å se ved befaringen. Men vanninnsiget viste seg kort etter innflytting.

Det er saksøkte Halmrast som selv har kledd inn veggen. Det var smurt noe på innsiden av muren, som kan tyde på at noen har forsøkt å hindre lekkasje gjennom den. Halmrast har i retten forklart at det ikke er han som har gjort det, og at han ikke har lagt merke til det. Men dette må han nødvendigvis ha sett, i alle fall da han satte opp panelet der. Grunnen

Side 150

 

til vanninnsiget var uegnet fyllmasse og/eller takvann som ikke ble ledet vekk fra huset. De saksøkte hevder at de aldri har merket dette, men de kan ikke høres med det.

Det er samme type masse som er brukt til gjenfylling på begge sider av huset. Ingen av sideveggene er sikret mot vanngjennomgang. De er pusset, og det er fylt inntil, men massen ligger rett mot muren. Huset ble satt opp i 1978. Det er kun lekkasje på den ene siden. Det var ikke fylt tilbake masse på baksiden av huset, og ikke gjort noe med muren der. De saksøkte mener at saksøkerne måtte forstå at det ikke var mere behandling av muren langs sidene enn bak. Retten er ikke enig i dette, da det ikke var fylt opp noe bak, og Øen og Gustavsen fikk benektende svar på spørsmål om skjulte feil og mangler. I retten mente Jonassen at det kun var et tids spørsmål før det kunne bli vanninnsig også gjennom den andre sideveggen. Arbeidene er taksert til kr. 12.650,-. Vanngjennomgangen må de saksøkte ha merket da veggen ble kledd, og det er da ikke etter kontrakten å unnlate å opplyse om dette. Halmrast må derfor ha vært klar over at massen er dårlig og at «selvdreneringen» var virkningsløs, og saksøkerne får medhold også her. Retten er i tvil om man skal erstatte for arbeidene på den siden hvor det til nå ikke har siget inn vann, men finner etter det som ble sagt om dette i retten at det må være mest riktig. Erstatning/prisavslag gis etter dette med kr. 12.650,-.

Det som gjenstår er peisestuen i grunnetasjen. Kreves det isolasjon, må arbeidene gjøres om igjen. Disse vil i såfall beløpe seg til kr. 16.760,-. Det har vært sterkt divergerende oppfatninger i retten om det kreves isolasjon av kjellerrom som skal brukes til peisestue. Gustavsen forklarte at han ikke spurte direkte om isolasjon da Halmrast og han var der inne. Men på vaskerommet (som er i samme etasje) var det klart synlig at det ikke var isolasjon. Trond Gustavsen forklarte i retten at Morten Halmrast da angivelig sa at her er det ikke isolert, men resten av bruksrommene er det. Etter dette trakk Gustavsen den slutning at også kjellerstuen var isolert. Er dette rett, foreligger det en mangel uansett om det er et offentligrettslig krav til isolasjon av kjellerstuen eller ikke, jfr. kontrakten og avhendingsloven § 3-8 nr 2. Gustavsen hevder at han (indirekte i det minste), ble forespeilet at kjellerstuen var isolert gjennom nevnte samtale, mens Halmrast benekter at han kan ha ordlagt seg på en måte som kunne føre til en slik slutning. Herredsretten er i tvil, men har etter omstendighetene kommet til at det nok er sannsynlighetsovervekt for det siste, og dermed gis også prisavslag for dette, med kr. 16.760,-, jfr. avhendingsloven § 3-8 nr 1, 1. punktum.

Samlet prisavslag etter dette blir kr. 56.030,- + 22% merverdiavgift kr. 12.327,-, i alt kr. 68.357,-, kronersekstiåttetusentrehundreogfemtisju 00/100 for arbeidene i Jonassens takst. I tillegg kommer kr. 7.870,- etter eltaksten. Eltaksten er inklusive merverdiavgift. I tillegg kommer utgiftene til takstmenn med kr. 4.500,-, slik å retten finner at beløpet må settes til kr. 80.727,-. Saksøkerne har dermed fatt så godt som fullt medhold, og tilkjennes prisavslag/erstatning med kr. 80.727,- kroneråttitusensyvhundreogtjuesju 00/100. En finner at de to saksøkte må hefte solidarisk for beløpet, jfr. skadeserstatningslovens § 5-3, nr. 1. Renter er ikke krevet.

Når det gjelder saksomkostninger, krever saksøkerne dette med i alt kr. 51.173,- mens saksøkte har fremsatt omkostningskrav på kr. 46.210,-.

Side 151

 

Retten finner at begge krav er akseptable.

Saksøkerne har vunnet saken fullstendig. Etter rettergangslovens § 172, første ledd skal de saksøkte da betale saksomkostninger. Disse settes til kr. 51.173,-, kronerfemtientusenethundreogsyttitre 00/100, etter saksøkernes omkostningsoppgave.

Til slutt vil retten nevne at det har vært flere forlikstilbud fra saksøkerne under hovedforhandlingen, helt ned til kr. 35.000,-, differansen mellom budet på kr. 515.000,- og det de betalte.

 

Domsslutning:

 

1. Inger-Elisabeth Halmrast og Morten Halmrast dømmes en for begge og begge for en, til å betale Gry Øen og Trond Gustavsen kr. 80.727,- kroneråttitusensjuhundreogtjuesju 00/100, innen 14-fjorten-dager fra dommens forkynnelse.

 

2. Morten Halmrast og Inger-Elisabeth Halmrast dømmes en for begge og begge for en, innen 14-fjorten- dager fra dommens forkynnelse, til å betale saksomkostninger med kr. 51.173,- kronerfemtientusenetthundreogsyttitre 00/100, til Gry Øe og Trond Gustavsen.