TOSLO 2001-4512

Saksøkerne krever dom for beskjæring av hekk og fjerning av furutre i nabogrensen i villastrøk. Prinsipalt anføres at dette er iht. avtale mellom naboene, subsidiært er nabolovens § 3 og § 2 hjemler kravet. De saksøkte avviser at noen avtale er inngått, og anfører at naboloven ikke hjemler beskjæring av hekken ut over det de er villige til, og heller ikke felling av furua.

 

Nærmere om sakens bakgrunn

Nina og Roar Thoresen flyttet i 1994 inn i en enebolig i Olleveien 20 i Oslo. Til boligen hører en hage som hovedsakelig er orientert i fallende retning mot vest, med en uteplass på utsiden av huset på denne siden og en annen uteplass nedenfor denne. Sommeren 1997 foretok de en betydelig omlegging av hagen ved hjelp av landskapsarkitekt og anleggsgartner. Arbeidene innebar bl.a oppsetting av en tujahekk i grenselinjen mot naboen i Olleveien 22B, en rekkehusleilighet i 2 etasjer som ligger noe høyere i terrenget enn Olleveien 20. Eva Malkenes og Øyvind Rustad hadde overtatt nr. 22B samme sommer, og da de i begynnelsen av oktober 1997 oppdaget at man var i ferd med å sette opp en tujahekk som nevnt tok de dette opp med Thoresens. På dette tidspunkt var det gravet hull til hekkplantene, som var ca 2 m lange og lå ved siden av hullene med sikte på å bli plantet. Thoresens inviterte naboen hjem til seg om kvelden 9.10.97 for å diskutere saken. Det er enighet mellom partene om at Thoresen lovet ikke å plante tujahekkplanter som planlagt nedenfor den beskårede furu som i forlengelsen av rekken med tujahekk står utenfor Malkenes/Rustad sitt kjøkkenvidu, som er orientert mot nord.

For øvrig er det sterk uenighet mellom partene om hvorvidt man inngikk noen avtale denne kvelden. Malkenes/Rustad hevder at de ble enige med Thoresens om at tujahekken ikke skulle overstige hodehøyde, spesifisert til ca 2m, og at furutreet skulle felles når tujaene hadde nådd denne høyden. Videre hevdes det at partene ble enige om at tuja-buskene skulle beskjæres slik at de aldri oversteg hodeøyde, og at hvis ikke Thoresens sørget for beskjæringen kunne Malkenes/Rustad gjøre det selv.

Thoresens anfører at de ga uttrykk for forståelse overfor Malkenes/Rustad om at hekken og furutreet skulle beskjæres slik at det ble tatt hensyn til deres behov for utsikt og lys. Men det ble ifølge Thoresens ikke inngått noen juridisk bindende avtale i den forbindelse.

I tiden etter at tujabuskene ble satt opp ble det fra tid til annen foretatt beskjæring, men høsten 2000 mente Malkenes/Rustad at hekken var vokst altfor høy, og at furutreet pga. beskjæring i toppen hadde vokst for mye sidelengs. Dette medførte at utsikten fra deres kjøkkenvindu mot nord, med utsikt mot nordvest, ble hindret. De skrev på denne bakgrunn et brev datert 7.11.00 som ble lagt i Thoresens postkasse. Brevet gjengis:

 

«Vi viser til tidligere samtaler vedr. beplantning som sjenerer vår utsikt.

Vi ber om at dere feller furua utenfor kjøkkenvinduet vårt, slik dere sa før plantning av buskene i grenseskillet. Treet ødelegger fortsatt utsikten.

Vi minner også om at vi avtalte at buskene, som ble plantet i grenseskillet, skulle holdes i hodehøyde, fortrinnsvis av dere. Siden dere ikke føler opp denne avtalen, beskjærer vi den selv (dette til orientering).»

 

Dette brevet ble besvart av Nina Thoresen i brev av 11.11.00, som gjengis:

 

«Jeg viser til mottatt brev den 10/11 d.å.

Jeg beklager at vi ikke har fulgt opp beskjæring av Tuja-hekken i grenseskillet. Det er ikke vår mening å bryte en avtale, men hekken har vokst oss «over hodet» før vi altså har fått beskåret den. Den skal selvfølgelig kuttes til riktig høyde snarest.

Roar er for tiden i USA og kommer hjem på mandag førstkommende. Jeg foreslår derfor at vi snarest etter at Roar er kommet hjem avtaler å møtes. Da kan vi endelig få avklart hvem som skal beskjære hekken til hvilken tid på året. (Vi kan ikke hele tiden følge med på om hekken er i riktig høyde for dere).

I utgangspunktet er det vi som skal beskjære hekken da det er «våre trær», dvs. vi som har betalt dem.

Hvorvidt furua skal felles eller ikke vil vi måtte komme tilbake til når vi treffes.»

 

Da Roar Thoresen kom hjem fra USA skrev han på vegne av seg og Nina et nytt brev til Malkenes/Rustad. Det ble der gjort rede for det syn som er gjengitt ovenfor mht. beskjæring av tuja og evt. felling av furu.

Deretter ble det ytterligere korrespondanse mellom partene, før de begge kontaktet advokat. Partene ble ikke enige, og Malkenes/Rustad tok den 8.5.2001 v/advokat Tom H. Glosimot ut stevning mot Thoresens, med påstand om fastsettelsesdom mht. at avtale var inngått slik som beskrevet ovenfor. Subsidiært ble det med hjemmel i nabolovens § 2,  evt. § 3 nedlagt påstand om at tujaen skulle beskjæres og furua felles straks.

Thoresens innga tilsvar den 15.6.2001 v/advokat Kristine Schei v/advokatfullmektig Stig Halvor Langmoen, og nedla påstand om frifinnelse.

Etter at partene ble enige om å forsøke å løse saken ved bruk av rettsmekling, ble rettsmeklingsmøte holdt 23.11.01 i Olleveien 22B. Forlik kom ikke i stand, og saken ble deretter overlatt til en annen dommer, og hovedforhandling berammet 20. og 21. august 2002.

Her møtte partene med sine prosessfullmektiger. Retten, partene og prosessfullmektigene foretok åstedsbefaring på partenes eiendommer i forbindelse med hovedforhandlingen. Foruten tilleggsforklaringer fra partene avga 2 vitner forklaring under befaringen, landskapsarkitekten og anleggsgartneren som hadde og har oppdrag for Thoresens med omlegging og vedlikehold av deres hage.

 

Påstander og anførsler

Eva Malkenes og Øyvind Rustad har nedlagt slik korrigert påstand:

Prinsipalt:

1. Eva Malkenes og Øyvind Rustad på den ene side og Nina og Roar Thoresen på den annen, inngikk 09.10.1997 muntlig avtale med følgende innhold:

 

I grenseskillet mellom Malkenes/Rustads eiendom og Thoresens eiendom skal det kun plantes busker/Tujiaer fra Malkenes/Rustads kjøkkenvindu og bakover (sett fra Malkenes/Rustads kjøkkenvindu.

 

Furuen utenfor Malkenes/Rustads kjøkkenvindu skal felles når Tujia-buskene har vokst til den avtalte høyde.

 

Tujia-buskene skal beskjæres slik at de aldri overstiger hodehøyde.

 

Thoresens besørger beskjæringen av buskene, men også Malkenes/Rustad kan beskjære buskene dersom dette ikke utføres av Thoresens iht. avtalen.

 

2. Nina og Roar Thoresen plikter å beskjære eller besørge beskjæring av Tujia-buskene, fjerning av Tujia plantet høsten 2000 og felling av furua foran Eva Malkenes’ og Øyvind Rustads kjøkkenvindu i henhold til avtalen i påstandens punkt 1 straks.

 

Subsidiært:

Nina og Roar Thoresen plikter straks å besørge beskjæring av Tujia-buskene og felling av furuen foran Eva Malkenes og Øyvind Rustads kjøkkenvindu i medhold av naboloven § 10 jf. naboloven § 2 og/eller § 3 samt å holde Tujia-buskene og andre vekster ved grensen eller andre vekster som senere plantes ved grensen mot Olleveien 22 A i en høyde som ikke overstiger 2 meter noe sted.

For begge tilfeller:

Nina og Roar Thoresen dømmes in solidum til å betale Eva Malkenes og Øyvind Rustad sakens omkostninger med tillegg av renter etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.

 

Det er i det vesentlige anført:

Til faktum:

Vitnene, landskapsarkitekten og anleggsgartneren, bekreftet at Thoresens ønske om avskjerming kunne løses på annen måte enn å beholde furua, for eksempel ved å plante andre busker lenger inn på egen eiendom. En beskåret furu slik som står i nabogrensen er uvanlig i strøket. Det ble også bekreftet at Thoresens ikke har avtale med anleggsgartner om beskjæring av tujahekken og furua, bare om alminnelig hagevedlikehold.

Mht. om hva som ble avtalt 9.10.97 må Rustads forklaring legges til grunn, han noterte seg straks etterpå hva de var blitt enige om. Avtalen gikk ut på at tujabuskene skulle holde hodehøyde, noe Nina Thoresen innrømmet ble nevnt den 9.10. Hennes brev av 11.11.00 til saksøkerne må sees i lys av dette.

Befaringen viste at tujaene, når de er over 2 m, og furutreet har stor betydning for lysforholdene i saksøkernes kjøkken. Furua har liten betydning for muligheten for innsyn til Thoresens hus og eiendom.

 

Rettslig:

Prinsipalt anføres at det ble inngått en muntlig avtale den 9.10.97. Det vises til Rustads forklaring. Nina Thoresens brev av 11.11.00 viser at beskjæring av Thoresens ble ansett som en forpliktelse. Brevet ble skrevet da hun var jus-student.

Avtalens innhold: «over hodet» i Nina Thoresens brev må bl.a bety at hodehøyde på tujabuskene var avtalt. Dette må bety ca 1,80m, men dette avrundes oppover til 2m. Brevets formulering «riktig høyde» betyr erkjennelse av plikt til beskjæring hvis hekken overstiger denne høyden.

Innhold mht. furua: Denne er viktigst for saksøker mht. begrenset utsikt, og det må derfor være en naturlig forståelse av avtalen at denne skulle felles når tujaen hadde vokst til hodehøyde.

 

Ad. nabolovens § 3

Vilkåret om avstand til nabogrense er oppfylt.

«Nemnande om å gjere»: det viktigste for Thoresens er å sikre mot innsyn. Det må kreves en kvalifisert interesse for at lovens krav skal være oppfylt, jf. lagmannsrettsdom i RG-1981-188 – det er der lagt vekt på at hvis innsyn kan ivaretas på annen måte, er dette hensynet ikke avgjørende i forhold til § 3. Furua er i dette tilfellet lite pen pga. beskjæringen, særlig sett fra saksøkernes eiendom. Andre alternativer er skjermvegg, andre trær/busker lenger inn på Thoresens eiendom, eller enveisglass i stuevinduene deres.

Det vises til lagmannsrettsdom i utdraget s. 24 flg.

Av RG-1991-586 framgår at personlige hensyn/ønsker hos treeier ikke kan tillegges vekt, det må foretas en objektiv vurdering.

«Særleg ulempe»: Malkenes/Rustads hus har bare kjøkkenvinduet på nordveggen i 1. etasje, og kjøkkenet er mye brukt av familien. Utsikten mot bl.a. Holmenkollen er nå blokkert pga. furutreet, samt tujaen når den er over 2 m. Thoresen har latt furua vokse slik at sideveis vekst har økt i forhold til da de overtok huset i 1994. Det må også legges vekt på at furua og tujaen er vintergrønne.

Det vises til RG-1979-340 (Gulating).

Hinder mot utsyn og manglende lys i saksøkerens kjøkken er «særleg ulempe» etter § 3.

Malkenes har derfor krav på retting etter nabolovens § 10.

 

Ad. nabolovens § 2:

Det vises til Norsk Lovkommentar i juridisk utdrag vedr. forholdet § 2 / § 3, og om fortolkingen av § 2. Det var ikke «venteleg» at det skulle plantes tujabusker som ikke skulle beskjæres. Furua var i 1997 beskåret slik at utsikten fra nr. 22A ikke ble hindret.

Utsiktshindring er ulempe i nabolovens forstand, også fordi furua er stygg sett fra saksøkernes eiendom.

Retting kan derfor kreves etter § 10 – ingen av unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse. Det kreves fjerning av furua, og beskjæring av tujabuskene slik at maksimum høyde utgjør 2m.

 

Nina og Roar Thoresen har nedlagt slik påstand:

1. Nina og Roar Thoresen frifinnes.

 

2. Eva Malkenes og Øyvind Rustad dømmes in solidum til å betale Nina og Roar Thoresen sakens omkostninger med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, for tiden 12 prosent årlig rente, fra 2 uker etter forkynnelse til betaling skjer.

 

 

Det er i det vesentlige anført:

Det saken gjelder er om saksøkerne skal gis rett til uhindret innsyn til Thoresens hage og stue.

Ad evt. avtale:

Saksøkerne har bevisbyrden for at avtale er inngått. Det eksisterer ikke noe skriftlig. Nina Thoresens brev må sees i lys av det hun forklarte: Hun hadde dårlig samvittighet fordi tujahekken ikke var beskåret på lenge, hun ble bekymret fordi Malkenes/Rustad skrev at de ville foreta beskjæring selv, og følte derfor at hun hadde dårlig tid. Brevet av 15.11.00, undertegnet av Roar Thoresen, er uttrykk for deres felles syn.

Det er tydelig at partene hadde forskjellige ønsker da de møttes 9.10.97, og har derfor svært forskjellige versjoner av hva som skjedde.

Det som skjedde i ettertid: Tujahekken ble aldri klippet i hodehøyde, gartneren fikk heller ingen slik beskjed. Det står ikke til troende at Thoresen hadde gitt saksøkerne rett til å beskjære tujahekken: Plantene var ca 2m da de ble plantet, og først 2 år senere reagerte Malkenes/Rustad på at hekken var blitt for høy. Selv den beskjæringen Rustad da foretok av 2 tujaplanter var ikke ned til hodehøyde. Thoresen reagerte straks på at Rustad hadde beskåret tujaene selv, dette bekrefter hans forståelse at noen avtale ikke var inngått.

Den påståtte avtalen stemmer heeller ikke med faktum: Tujaene var 2m da de ble plantet, og skulle iht. den påsåtte avtalen beskjæres når de hadde vokst videre, dette er uforenlig med at hodehøyde var avtalt. En avtale som påstått ville ikke dekket Thoresens behov, og ville vært ensidig forliktende for dem. Den ville videre vært uklar slik den er beskrevet. Det har formodningen mot seg at Thoresens ville avtale seg bort fra nabolovens regler. Furua var og er særlig viktig for dem.

Konklusjon: Thoresens ga uttrykk for en intensjon overfor Malkenes/Rustad om å foreta beskjæring av hensyn til dem, men noen forpliktende avtale ble ikke inngått.

 

Ad. nabolovens § 3:

Vilkårene i § 3 er kumulative, jf. henvisninger til juridisk utdrag.

«Nemnande om å gjera»: Det kreves ikke kvalifisert interesse for treeieren, jf. Brækhus/Hærem og Nygard i utdraget.

Eks. fra rettspraksis på hva som er relevante hensyn, jf. dommer i utdraget:

Skjerming mot innsyn eller mot dominerende bygg, og å gjøre hagen mer privat og lukket.

 

Det er nedlagt mye arbeid i hagen

 

Også ideelle og affeksjonsmessige verdier teller

 

Trivselsskapende virkning året rundt, fordi tuja og furutreet er eviggrønne.

 

Thoresens eiendom er en villaeiendom hvor gamle trær har en vesentlig og naturlig miljøfaktor.

 

Fjerning vil endre eiendommens karakter og gi øket innsyn fra saksøkernes eiendom.

 

Selv om treet ikke er spesielt vakkert, kan det likevel ha en positiv effekt.

 

Verdi av hekken og furutreet for Thoresens:

skjermer for innsyn fra saksøkerne mot Thoresens stuer og hage

 

hindrer utsyn mot saksøkers eiendom

 

skjermer mot saksøkers fasade, som er høy og bred, med få vindusflater.

 

hekken er en naturlig avgrensning for Thoresens hageanlegg. Det må herunder legges vekt på høydeforskjellen mellom eiendommene.

 

furutreet er stedegent, og et av få originale trær på eiendommen. Det er minst 45 år gammelt, og har en særegen form, jf. landskapsarkitektens forklaring.

 

treet skjermer mot verandabygget om vinteren (når løvtrær ikke stenger).

 

For å ivareta Thoresens behov må de 3 første tujaene regnet fra det store furutreet være minst 2,50 m høye, mens de øvrige kan være 2,10-2,20 m.

 

 

Ad. «særleg ulempe»:

Som utgangspunkt skal det mye til for å konstatere særlig ulempe, jf. litteratur- og rettspraksis i juridisk utdrag.

Saksøkernes påståtte ulemper:

Begrenset utsikt fra kjøkkenet gjelder 1-2 plasser ved kjøkkenbordet, jf. befaringen. Dette må sees som en vanlig ulempe i et villastrøk.

 

Skyggevirkninger/lysforhold i huset – furua og hekken står i nordvestlig retning fra kjøkkenvinduet, slik at lite sol slipper til uansett. Egne trær, gardiner, vinkelen på huset og det at vinduet vender mot nordvest har like stor betydning som furua og tujaene.

 

Etter dette foreligger ikke «særleg ulempe».

 

Ad. nabolovens § 2:

Iflg. Brækhus/Hærem (Norsk tingsrett, 1964) er det «nesten utenkelig» at et tre kan kreves felt med hjemmel i § 2 når det ikke er hjemlet i § 3. For øvrig vises til Eidsivatring lagm. retts dom av 20.9.91 (LE-1989-494), jf. juridisk utdrag.

Urimelig – tålegrensen – Hva er ventelig/påregnelig på stedet? Det er vanlig med trær i villastrøk, dvs. at det er vanlig med utsiktsbegrensninger. Tujahekker er vanlige, og furutreet sto der da Rustad og Malkenes kjøpte eiendommen i 1997. Furua er dessuten beskåret i tiden etterpå, av hensyn til deres utsiktsforhold. – For øvrig vises til litteratur og dommer i juridisk utdrag.

Uturvande – Furutreet og hekken har et fornuftig formål. De foreslåtte alternativer, for eksempel enveis glass i Thoresens stuevinduer, er uforholdsmessig kostbart.

Konklusjon: Det er ikke hjemmel for å kreve furutreet felt, eller å kutte tujahekken mer enn til hhv. 2,50m og 2.10-2.20 m.

 

Rettens syn på saken:

Spørsmålet om avtale ble inngått 9.10.97

Retten finner at det ikke er ført bevis for at partene har inngått noen avtale slik saksøkerne hevder. Det foreligger sterkt motstridende forklaringer fra partene om hva som ble sagt på møtet den 9. oktober om kvelden hjemme hos Thoresens. Det kan derfor ikke alene av dette utledes noe om avtale kan ansees inngått.

Når det gjelder Nina Thoresens brev av 11.11.00, jf. sitat foran s. 3, finnes heller ikke dette å dokumentere at noen avtale er inngått. Riktignok bruker hun ordet «avtale» i setningen «Det er ikke vår mening å bryte en avtale,…», men dette kan ikke sees å vise til annet enn et løfte, evt. en avtale, om at Thoresens skulle sørge for at tujahekken ikke ble så høy at den sperret utsikten helt for Malkenes og Rustad, særlig fra deres kjøkkenvindu. I den grad dette kan betegnes som en avtale vil den under ingen omstendighet rekke lenger enn det Thoresens har sagt seg villig til.

Retten finner i denne forbindelse grunn til å feste tiltro til Nina Thoresens forklaring om at hun hadde dårlig samvittighet fordi de ikke hadde holdt hekken tilstrekkelig ved like, slik at den var blitt høyere enn tiltenkt. Hennes uttalelse om at brevet ble skrevet i all hast fordi Malkenes/Rustad skrev at de selv ville klippe hekken framstår også som forståelig.

Det finnes videre klart at brevets beskrivelse av at hekken hadde vokst Thoresens «over hodet» ikke henspeiler på annet enn at de ikke hadde holdt tritt med hekkens vekst. Det kan ikke tas til inntekt for Malkenes/Rustads anførsel om at det viste til en avtale om at hekken ikke skulle være høyere enn hodehøyde.

På bakgrunn av befaringen finner retten at det har formodningen mot seg at Thoresens ville akseptere enn hekk på 1,80-2,0 m. Hekken var under befaringen ca 2,0 m høy, noe som iflg. Thoresens skyldes at den gartner som fikk i oppdrag å klippe hekken i juli/august i år hadde klippet den for langt ned. En hekk på denne høyden gir stor grad av innsyn for Thoresen gjennom naboens kjøkkenvindu, og tilsvarende god utsikt fra kjøkkenvinduet til Thoresens stuer og uteplass. Dersom hekken blir slik som Thoresen ønsker, dvs. 2,50 m nærmest deres eget hus, og 2,10-2,20 m for øvrig, vil innsyn fra Malkenes/Rustads veranda og kjøkkenvidu bli minimal, samtidig som hekken bare i liten grad vil bli synlig fra sittende stilling på kjøkkenet.

Når det gjelder furutreet, framgår det direkte av Nina Thoresens brev at dette måtte diskuteres nærmere, og det er for retten ingen tvil om at det ikke ble inngått noen avtale om felling av treet.

Heller ikke partenes adferd i tiden etter 9.10.97 og fram til Malkenes/Rustad reagerte med å sende brevet av 7.10.00, jf. sitat foran s. 2-3, tyder på at noen av partene følte seg forpliktet av noen avtale. Det er bl.a ingen dokumentasjon for at Malkenes/Rustad i disse 3 årene påberopte seg avtalen overfor Thoresens, eller at Thoresens klippet hekken i hodehøyde eller forholdt seg til en forpliktelse om at furua skulle felles.

I den grad man kan konstatere at noen avtale ble inngått 9.10.97, må dette som nevnt være begrenset til en avtale om at tujahekken skulle kunne plantes som forutsatt av Thoresens, og at den skulle klippes slik at den ikke unødig var til sjenanse for saksøkerne. Det finnes imidlertid ikke bevist at noen konkret maksimumshøyde eller lignende ble avtalt.

Rettens konklusjon så langt er at det ikke er ført bevis for noen avtale som går lenger enn det Thoresens er villige til, dvs. å beskjære tujahekken.

 

Nabolovens § 3

Retten legger til grunn at vilkårene i § 3 er kumulative, dvs. at alle vilkår må være oppfylt for at treet skal kunne kreves felt og tujahekken kreves klippet slik saksøkerne ønsker.

Ettersom tujahekken og furutreet står i nabogrensen mellom  partenes eiendommer er vilkåret om plassering nærmere hus eller hage enn en tredjedel av trehøyden uten videre oppfylt.

Det må videre tas standpunkt til om det er «nemnande om å gjere» for Thoresens å ha hekken stående i den høyde de ønsker, og å kunne beholde furutreet. Thoresens subjektive oppfatning må her tillegges vekt, men det må likevel foreligge objektive omstendigheter som støtter opp under tre- og tujaeiernes syn, jf. den teori og rettspraksis partene har lagt fram i sine juridiske utdrag.

Thoresens har framholdt at det som betyr noe for dem i denne forbindelse er at hekken og treet skjermer mot innsyn til deres stue og uteplass, og at de selv ikke får innsyn til Malkenes/Rustads bolig og veranda. De viste for eksempel under befaringen at når tujahekken ikke er høyere enn 2 m over det hele er det innsyn fra deres uteplass inn gjennom Malkenes/Rustads kjøkkenvindu og inn i rom bak kjøkkenet.

Ut fra befaringen framstår det for retten som forståelig at Thoresen ser behov for hekken og treet. Riktignok kan man i et moderne villastrøk ikke regne med total diskresjon, dvs. at man ikke skal kunne sees av naboer eller forbipasserende verken når man sitter i sin stue eller på sin veranda/uteplass. Men loven krever ikke at Thoresen skal ha et tungtveiende interesse av å beholde furutreet og hekken slik de ønsker. Når det gjelder hekken, er det ikke tvilsomt at den er et pluss for Thoresens hage, ikke minst fordi den sammen med andre vekster demper inntrykket av den store hvitmalte nordveggen med få vinduer på rekkehuset hvor Malkenes/Rustad bor. Og som nevnt må Thoresen gis medhold i at hekkens høyde bør være slik at innsyn til /fra naboens kjøkkenvindu ikke blir påtrengende. En høyde på tujahekken slik Thoresens ønsker imøtekommer dette.

Mht. furutreet legger retten ikke vekt på at det er stedegent, og over 40 år gammelt. Treet er kuttet i høyden slik at det har vokst utover i bredden i stedet, og spørsmålet blir derfor hvilken verdi det har for Thoresen at treet slik det nå ser ut blir stående. Treeet hindrer innsyn fra Malkenes/Rustads veranda mot Thoresens uteplass og stue, et innsyn som ville blitt tilnærmet uhindret dersom furua ble fjernet. Selv om Malkenes/Rustads veranda naturlig nok er orientert mot vest, i likhet med Thoresens uteplasser, er det likevel pga. den korte avstanden forståelig at Thoresen ønsker den diskresjon furua gir.

Retten finner etter dette at det er «nemndande om å gjere» for Thoresens å behole furua, og at tujahekken er 2,50 m høy nærmest Thoresens hus, og for øvrig mellom 2,10 og 2,20m.

Malkenes/Rustad har med styrke anført at Thoresens kan løse sitt behov for diskresjon ved å skifte ut vinduene i stuene med enveisglass, evt. plante andre trær eller busker nærmere sitt eget hus. Til dette vil retten bemerke at når furutreet og tujahekken i ønsket høyde er funnet å være «nemnande om å gjere» for Thoresens er det ingen foranledning til å drøfte slike alternative løsninger.

Det er etter dette ikke nødvendig å ta standpunkt til om tujaen med høyde som beskrevet og furua er til «vesentlig ulempe» for Malkenes/Rustad. Retten vil likevel bemerke at dette ikke finnes å være tilfelle. De har svært god utsikt fra sin veranda, og den er også brukbar fra stua innenfor verandaen. Når familien sitter ved kjøkkenbordet vil særlig furua begrense utsikten noe mot nordvest, men befaringen viste at det likevel er noe utsikt i denne retningen. Et noe begrenset utsyn fra kjøkkenvindet slik som beskrevet kan etter rettens oppfatning ikke være mer enn en ulempe man må regne med i et villastrøk.

 

Nabolovens § 2

Selv om retten har kommet til at furutreet og tujahekkenen i slik høyde Thoresen ønsker ikke er i strid med § 3 kan vurderingen etter § 2 likevel falle annerledes ut, jf. § 3 tredje ledd. Etter § 2 er det aktuelle spørsmål om treet og tujahekken er «urimelig» til skade eller ulempe på Malkenes/Rustads eiendom. Det er altså ikke noe krav om særlig ulempe slik som i § 3. Det må imidlertid etter § 2 foretas en bredere vurdering når det skal avgjøres om tålegrensen er overskredet. Blant annet skal det legges vekt på det påregnelige eller ventelige etter forholdene på stedet, jf. § 2 tredje ledd og gml Eidsivating lagmannsretts dom av 20.9.91 (LE-1989-494)

Retten kan ikke se at hekken i ønsket høyde eller furua vil være urimelig til skade for saksøkerne. Furutreet sto der da de flyttet inn i 1997, og var på det tidspunkt kuttet på samme måte som nå, dvs. at det er ca 3 m høyt, og med forholdsvis store grener som strekker seg ut til hver side langs Malkenes/Rustads hus og veranda. Furua er som beskrevet i forhold til § 3 til en viss ulempe for dem fordi utsikten fra kjøkkenvinduet blir noe redusert, men dette må sies å være en vanlig og påregnelig situasjon i villaområder i Oslo. Treet og tujahekken kan derfor ikke sees å være urimelig for Malkenes/Rustad.

Retten vil for ordens skyld presisere at sakens utfall innebærer at Thoresens ikke lar tujahekken vokse over 2,5/2,10-20 m, og at furua stusses slik at den ikke dekker mer av utsikten for Malkenes/Rustad enn den gjør i dag.

Etter dette blir Thoresens å frifinne for kravet fra Malkenes/Rustad.

 

Saksomkostninger

Thoresens har vunnet saken fullstendig, og skal i medhol av tvistemålsloven § 172 første ledd tilkjennes saksomkostninger av motparten. Retten har ikke vært i tvil, og vilkårene for å gjøre unntak ettertvistemålsloven § 172 annet ledd foreligger ikke.

Advokatfullmektig Langmoen har framlagt omkostningsoppgave på kr 113.288, hvorav kr 93.000 er salær, omkostninger kr 1.119 og mva. kr 19.169. Oppgaven har vært meddelt motparten, som ikke har hatt bemerkninger.

Retten finner omkostningskravet rimelig, og i samsvar med tvistemålsloven § 176. Det er lagt vekt på at omkostningene også omfatter utgifter forbundet med rettsmekling som ikke førte fram. Advokat Glosimot har framlagt en omkostningsoppgave på tilnærmet samme bleøp.

Omkostningene fastsettes derfor i samsvar med oppgaven.

 

Domsslutning:

 

1. Nina og Roar Thoresen frifinnes.

 

2. Eva Malkenes og Øyvind Rustad dømmes en for begge og begge for en til innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse å betale kr 113.288 – kronerethundreogtrettentusentohundreogåttiåtte – i saksomkostninger til Nina og Roar Thoresen.