Trær og deres avstand til tomtegrensen

Trær og deres avstand til tomtegrensen

Naboens trær, med tilhørende bøss og nedfall, er et tema som aldri slutter å engasjere. Men hva sier loven om saken?

Forholdet reguleres av naboloven (granneloven), men det er viktig å huske at loven er deklaratorisk (dvs. fravikelig). Dette fremgår av lovens § 1 der det fremgår at loven kun gjelder dersom ikke annet følger av avtale eller annet særlig rettsforhold.
Se eksempelvis dom avsagt av Agder lagmannsrett 15. juni 2009 (LA-2008-139232)  som gjaldt tolking av avtale om beskjæring av tre i grenselinjen.

Der det ikke finnes en avtale eller et annet særskilt rettsgrunnlag, reguleres forholdet av lovens § 3 som slår fast at dersom ikke det ikke er nevneverdig om å gjøre for eieren – eller for naturmangfoldet på stedet – må ikke eieren av en tomt ha trær som er til skade eller særlig ulempe for naboen, nærmere hus, hage, tun eller dyrket jord på naboeiendommen enn en tredjepart av trehøyden.
Som en kan se er det avgjørende altså ikke avstanden fra det aktuelle treet til nabogrensen. Hva som ligger i begrepet «hage» eller «tun», volder vanligvis ikke problemer. Se mer om dette i dom inntatt i RG 1994 s. 479 der lagmannsretten tok stilling til hva som ligger i hagebegrepet.

Retten uttalte der blant annet:

«Bortsett fra huset og terrassen, fremstår Kvalvaags eiendom, i likhet med de omkringliggende eiendommer, som en naturtomt. Riktignok gjenstår svært få trær på den vestre delen av eiendommen. Bunnen og undervegetasjonen har likevel klart karakter av skog. Dette er ikke endret ved at Kvalvaag har plantet noen få frukttrær og bærbusker på den delen av eiendommen som ligger nærmest Møllers eiendom.»

Et høyst relevant spørsmål er hvor tungtveiende grunner eieren av treet må kunne påberope seg for å kunne kreve at treet allikevel skal bli stående.
I rettspraksis har det blitt vektlagt hvorvidt treet skaper ly for vind, hindrer innsyn eller representerer en estetisk verdi. Se eksempelvis Borgarting lagmannsretts avgjørelse av 20. juni 2008 (LB-2007-142466) der retten under tvil kom til at det var «nemnande om å gjera» for eieren å ha et 20 meter høyt lønnetre stående fordi det var det eneste vernet mot insyn fra boligene på naboeiendommen.

Produktiv skog vil eieren ha interesse i å ha stående, dersom hogst ville føre til et økonomisk tap.

Selv om treet står for nærme naboens hage, tun eller bolig – og eieren ikke har tilstrekkelige tungtveiende grunner til å kreve at det skal bli stående – oppstiller loven altså et krav om at treet også må være til skade eller særlig ulempe for naboen som ønsker treet fjernet eller beskåret.
Det kreves ikke at skaden eller ulempen er stor, men belastningen må være reell. At treet stenger for utsikt eller sol kan være nok, men rettspraksis har satt terskelen høyt. Det må også vektlegges hvor gode solforholdene og utsikten er fra andre deler av eiendommen. Se om dette dom fra Oslo tingrett av Oslo tingrett 29. aug. 2002 (TOSLO-2001-4512).

Videre kan det legges vekt på om treet fører til nedfall av løv, kvister og annet bøss. Også her er kravene ganske høye, se f.eks. dom fra Borgarting lagmannsrett av 11. juni 2013 (LB-2011-175583) der retten kom til at flere trær ikke førte med seg en «særlig ulempe» selv om det største treet førte til reduserte solforhold for naboen, samt produserte en god del bøss og nedfall.

Også i dom inntatt i RG 2013 s.65 kom retten til at ulempen for naboen ikke var tilstrekkelig. Det ble der vektlagt at eieren jevnlig beskar treet så mye som mulig, at det var et 80 åpr gammelt tre med estetisk og kulturhistorisk interesse, samt at treet allerede var stort da naboene flyttet inn. Naboen var således kjent med treet og ulempene dette førte med seg.

Det følger videre av grannelovens § 3 at hekk som er lavere enn to meters høyde ikke er ulovlig etter denne paragrafen (men hekken allikevel tenkes å være i strid med andre bestemmelser i loven). Videre at hekk som er å anse som nabogjerde, ikke omfattes av denne loven (vi har en egen lov for nabogjerder – grannegjerdelova).

Avslutningsvis slår bestemmelsen fast at paragrafen ikke gir eier av treet rett til å ha dette stående, dersom naboen har krav på felling etter lovens § 10, jfr. § 2.

Det er viktig å huske at nabotrær kan være i strid med andre bestemmelser i naboloven enn § 3. En vil behandle disse bestemmelsene i egne artikler.

Dersom du trenger bistand i forbindelse med en nabotvist, oppfordres du til å ta kontakt via vårt kontaktskjema. En av våre erfarne advokater vil så kontakte deg for en uforpliktende innledende samtale om saken din.